Forsiden Om meg Media Videointervju Følg meg på jobb> Hjemme!

Arkiv måned: august 2010

Skal servere kronprinsparet i morgen, full av maling?

31.aug.2010 @ 23:14 i Hverdager 15 kommentarer
I dag bestemte jeg og bestevenninnene mine oss for å male rommet mitt, siden foreldrene mine var på jobb, og jeg egentlig ikke fikk lov til det. Dermed kjøpte jeg maling osv, for over tusen kroner. Jeg kjøpte også en del ting til det nye rommet i dag og et par nye sko, dere kan jo få se bildet i morgen? Ang. i morgen, så skal jeg og enkelte andre fra skolen servere kronprinsparet, men ulempen er at jeg enda er full av maling, noe som kanskje ikke ser så fint ut? Men ønsk meg lykke til, så kanskje det går litt bedre enn hva jeg føler?

Verden er så urettferdig, hvorfor akkurat deg?

31.aug.2010 @ 13:23 i Kjærlighet 10 kommentarer

minnene skal oppfriskes

30.aug.2010 @ 17:43 i Kjærlighet 10 kommentarer
Nå skal jeg og noen venninner til et av barndomsstedene til meg og Marius. Jeg både gleder og gruer meg, siden jeg har ikke vært der siden jeg og Marius var der sist gang.

Edit; Det endte med at jeg og bestevenninna mi tok turen ut til hytta til Marius. Vi var litt der, og jeg falt noen tårer. Fra hytta plukket vi noen blomster, og la de ned på ulykkesstedet. Utrolig rart å være på hytta uten han, å tenke at jeg aldri mer kommer til å være der med han - noe jeg alltid har vært, helt siden jeg var liten.

a picture says more than a thousand words

30.aug.2010 @ 13:57 i Kjærlighet 13 kommentarer




Good girl, go bad!

28.aug.2010 @ 17:50 i Kjærlighet 8 kommentarer


I kveld skal jeg ut å kose meg med venninnene mine! Jeg gleder meg veldig mye, håper virkelig jeg klarer å ha en fin kveld. Ellers i dag har jeg bare jobbet, så det blir godt å få brukt dagen på noe gøy, før nok en dag med jobbing kommer. Solen skinner ute også, herlig!

Jeg kunne ønske det var en bro opp til himmelen.

27.aug.2010 @ 21:59 i Kjærlighet 13 kommentarer
For meg, føles det ut som om klokken snart er 02.00, men sannheten er jo at den så vidt er 22.00. Jeg er bare så utrolig trøtt og sliten. Alle de vonde og triste tankene mine belaster hverdagene mine utrolig mye ekstra, at innen kvelden kommer, er jeg utslitt. I morgen skal jeg på jobb også, så jeg vurderer faktisk å legge meg nå. Og etter jobb i morgen, skal jeg ut på ulykkesstedet til kjæresten min. Jeg både gruer og gleder meg, men alt gjør så vondt. Tenk så mange ganger vi har gått og kjørt på samme veien, som skulle bli Marius sitt siste stopp?

Jeg kunne ønske det var en bro opp til himmelen, inn i dine armer. Jeg kunne ønske det var en telefon til deg, slik at jeg kunne høre stemmen din hver natt før jeg sovnet, slik som før. Jeg kunne ønske du var med meg, og at ulykken aldri hadde skjedd. Kanskje du hadde vært hos meg nå? Akkurat nå ville du kanskje ha lagt ved siden av meg og holdt meg i handa? Jeg er nesten sikker på det. Kanskje du gjør det allerede? Kanskje du er en av himmelens vakreste engeler, og passer på dine nærmeste her nede? Jeg vet du er det, for ingen er bedre en deg. Du var virkelig en engel fra før av, men som dessverre måtte forlate oss så alt for tidlig.




Jeg gruer meg til å lukke øynene mine i natt også. Det gjør jeg alltid når kvelden kommer, for jeg vet aldri hva drømmene mine vil bringe. Veldig ofte når jeg drømmer om Marius, virker alt virkelig. Jeg hører latteren hans, ser for meg smilet hans og av og til, kan jeg nesten kjenne varmen hans og kyssene hans igjen også. Men plutselig når alt føles så perfekt, og det endelig er han og meg igjen, kommer det vonde. De vonde beskjedene, bildene i hodet og alt det andre vonde etter ulykken. Plutselig går det opp for meg at det nok en gang bare var en drøm, og at han virkelig er borte, for alltid.

Nytt design

27.aug.2010 @ 19:47 i Egne meninger 20 kommentarer
I dag har jeg holdt på å lage nytt design, men jeg er enda ikke ferdig. Jeg har ikke funnet frem til alle kodene, bla. den med mellomrom mellom selvebloggen og sidemenyen, er det noen av dere som har den? Jeg hadde den på det gamle designet mitt, men jeg kan ikke finne tilbake til den? Ang. det nye designet, er det grått det også, men jeg er veldig glad i den fargen, selv om den er litt trist. Men triste farger passer kanskje litt bra med tanke på bloggingen min? Hvertfall, hvis noen av dere har noen html-koder å tipse om, si i fra!

Hva syns du om det nye designet mitt så langt?

Marius Tveit Engebretsen - jeg savner deg

27.aug.2010 @ 09:12 i Kjærlighet 9 kommentarer
Det ser ut til at det blir sol på sørlandet i dag. Jeg vet du hadde likt det, for du likte ikke dårlig vær. Det er fredag i dag og, fridagen din. Kanskje du hadde kommet til meg i helgen? Jeg vet ingenting sikkert, for du var en gutt som ikke planlegget så mye og heller tok en dag om gangen. Men jeg likte at du var sånn, litt eventyrlysten og det var ingen regler i forholdet vårt. Vi bare levde livet sammen, og hver for oss. Vi var så forelsket. Og tanken på at om alt hadde vært normalt, og du kanskje hadde kommet til meg i dag. At i dag kunne jeg kanskje holdt rundt deg, kysset og sovet med deg igjen, gjør så utrolig vondt. For uansett hvor mye jeg håper at du plutselig skal gå inn døren min med det herlige smilet ditt og verdens beste latter, vet jeg at du aldri mer kommer til å gjøre det. Savnet er ubeskrivelig stort, og jeg har egentlig ikke ord til å beskrive hvor vondt det gjør og hvor mye jeg savner deg. Hvor mye du betyr for meg, og hvor glad jeg er for at jeg "alltid" har kjent deg. Alle de gode minnene vi har sammen, skal jeg alltid ta vare på, og ingen vil noen gang kunne erstatte deg. For meg, er du drømmegutten. For godt til å være sann.

... things will never be the same without you

26.aug.2010 @ 22:09 i Kjærlighet 8 kommentarer
Jeg husker siste telefonsamtalen vi hadde, og noe av det siste du sa. Du fortalte meg at vi hadde hatt en fin helg sammen, og at du skulle komme til meg neste helg også. Jeg gledet meg allerede fra du sa det, men gleden ble fort snudd. Det er så trist. Uvirkelig. Vi fikk aldri oppleve den helgen. Jeg klarer ikke skjønne, at gutten som alltid har vært i livet mitt, er borte. Det var alltid du og meg når du var på hytta. Helt siden vi var små. Jeg er så glad for at jeg fikk sjangsen til å bli kjent med deg, å være kjæresten din det siste halvåret. Vi har opplevd utrolig mye sammen, som jeg aldri har opplevd med noen andre. Og du har lært meg utrolig mye her i livet, som jeg alltid kommer til å huske. Jeg håper vi en dag ses igjen, Marius.

Dagen begynte så bra

24.aug.2010 @ 20:05 i Kjærlighet 10 kommentarer
Når går den bare til h*. Jeg griner og griner, uten å skjønne at jeg en gang har flere tårer igjen. Jeg skal kanskje sove hos bestevenninna mi i dag, så jeg må rydde ferdig, men jeg har ikke energi til det. Jeg orker ikke, men jeg må. Også fant jeg verdens tristeste sang på youtube som går om og om igjen hele tiden. Jeg kan bare ikke skjønne det. Gullgutten min er borte, og er det noe jeg virkelig hadde trengt akkurat nå, er det varmen hans.

Russ?

24.aug.2010 @ 12:15 i Hverdager 9 kommentarer

Da var russeklæra prøvd, og nesten bestilit (venter på lønninga)!

Sminken og tårene renner, er det mulig?

24.aug.2010 @ 11:33 i Kjærlighet 7 kommentarer
Jeg føler meg så svak. Alle vennene mine er så gode, selv om jeg merker enkelte trekker seg uventet unna. Jeg er så utrolig lei av å grine. Tårene renner hele tiden, selv i klasserommet. Åh, på tide å tørke noen tårer å gå og prøve russeklær!

Uvirkelig

23.aug.2010 @ 13:00 i Kjærlighet 5 kommentarer
Er dere klar over hvor uvirkelig det er, når jeg skal besøke kjæresten min, må jeg gå til graven hans? Og hvor vanskelig det er, å tenke at han ligger et par meter under meg i en kiste, helt alene? Og at jeg aldri mer kommer til å kjenne varmen hans igjen, eller høre stemmen hans? Tenk da, jeg er døds forelska i en person, som er død? Hvor uvirkelig er vel ikke det?

Etter at jeg var i Skien, i huset hans og på rommet hans, virker alt så utrolig mye mer virkelig, men uvirkelig. Jeg ventet hele tiden på at han skulle komme inn døren, smile og snakke til meg. Hver gang jeg ikke var med han, men hørte lyder rundt i huset, ville jeg at det skulle være han. Jeg venter enda på at han skal ringe meg, eller sende en enkel melding. Å skrive at jeg savner Marius, er nesten unødvendig, for jeg savner han mer enn noe annet. Endelig var ting så utrolig bra. Jeg hadde det kjempe fint.


Husker du, Marius? Du, Martin, Dorthea og meg? Akkurat som før. Oss fire, for alltid, ikke sant?

Morgendagen din kom aldri.

23.aug.2010 @ 11:05 i Kjærlighet 5 kommentarer
Hver eneste dag til skolen, kjører jeg forbi sykehuset. Nå vet jeg hvor du lå også. I vinduet helt til venstre,  i tredje etasje. Der lå du med hjertestopp i nesten en time. Du ble opperert der, og de gjorde alt for å redde deg, men de klarte det ikke. Og det rommet, kjører jeg fordi hver eneste dag før skolen. Det gjør så vondt. Tenk at gutten min, verdens beste, lå der. Du hadde lagt hos meg for noen timer siden, holdt rundt meg og kysset meg. Nå lå du der, svevde mellom liv og død. Du landet feil. Du skulle ikke være der. Du skulle ha vært med oss, og på vei hjem til hjemstedet ditt. Morgen etter skulle du ha dratt på jobb. Jobben du likte så godt. Men den dagen kom ikke. Du våknet aldri.

Savnet er så utrolig stort og vondt.

22.aug.2010 @ 23:06 i Kjærlighet 9 kommentarer
Tårene bare renner og hodet føles helt tomt. Det er så mye jeg vil vise deg og fortelle deg. Og mest av alt, så vil bare kjenne varmen din og holde rundt deg igjen. Jeg vil oppleve hvert eneste sekund med deg som jeg har hatt, om igjen resten av livet. Etter at jeg har vært hos deg i Skien, vet jeg ikke hvordan tanker og følelser jeg sitter igjen med. Jeg ventet på deg hele tiden, god gutten min, at du bare skulle komme opp trappa eller inn inngangsdøra. Og hver morgen når jeg våknet, ville jeg bare at du skulle ligge ved siden av meg med de gode armene dine rundt meg. Jeg husker deg så godt, vi hadde det så fint, hvorfor deg?

Jeg har det helt forferdelig nå, kanskje fordi jeg begynner å skjønne det? Jeg har vært på graven din hver dag i helgen, til og med på bursdagen min. Vi skulle jo feire den sammen den dagen, oss to. Så det var ingen andre steder jeg heller ville ha vært, enn hos deg. Det er så utrolig tungt. Livet kjennes helt meningsløst, og hvordan skal det noen gang bli bra igjen? Før i dag, dro jeg og kompisene dine Marius opp til deg på graven, og det var en utrolig vond tanke, at nå var jeg og bestekompisene dine på vei opp til deg, til ditt siste hvilested.


Der ligger du, like under meg. Verdens beste gutt. Jeg har så utrolig lyst til å grave deg opp å holde rundt deg. Høre latteren din igjen, kjenne varmen din og kysse deg. Jeg savner deg mer og mer for hver dag som går. For jo flere dager som kommer, desto flere dager blir det siden jeg så deg. Og jeg savner deg så utrolig mye, savnet er så stort og vondt.

Jeg savner alt, hver minste bevegelse. Hvil i fred.

19.aug.2010 @ 21:36 i Kjærlighet 34 kommentarer
Jeg vil bare føle varmen din igjen. Holde rundt deg å kysse deg. Jeg savner å ringe deg når du er på jobb, og spør hva du driver med, for så å spør om det samme igjen to minutter etterpå. Jeg savner å mase på deg å ringe deg når du øvelseskjører. Jeg savner at du vekker meg om marran før du skal på jobb når du venter på Steinar, og jeg savner å høre historiene dine fra jobben. Jeg savner også å høre om alle de Oslo folka du støtte på, og alle edderkoppene. Og jeg savner at du logger på msnen til faren din og sier "hallo marius her" til meg. Jeg savner være måten din og alle bevegelsene dine. Enda mer savner jeg nattameldingene dine, hvor du fortale meg hvor glad du var i meg og at du savnet meg også. Jeg savner å telle ned til dagene til helgene, hvor alltid du kom og vi hadde det så fint.


Og jeg savner å tulle med deg og late som om jeg er sterkere enn deg. Du var så fin, ingen er finere enn deg. Du vil alltid være verdens beste gutt i mine øyner, og jeg er for evig og alltid din, Marius. I morgen kommer jeg på besøk til deg, og jeg skal være hos deg hele helgen. Vil du være på andre siden av døren når jeg kommer inn?

Livet

19.aug.2010 @ 14:37 i Egne meninger 6 kommentarer
Jeg blogger fra mc'donalds btw, venter på bestevenninene mine, som aldri kommer. Og det er rart å kikke ut av vinduet, på alle menneksene. De går alle forskjellige veier, med et mål å nå til. Kanskje butikken, eller en buss? Men tenk så lett den veien kan bli ødelagt, med et lite sekund som spiller inn. Livet kan ende så brått, og jeg tror utrolig mange der ute ikke er klar over det, eller tenker over det. Livet er skjørt, og ingenting skal til for å knekke et menneskeliv. Ingenting. Hvorfor Marius? Nå kom bussen min hjem btw, driter i vennene mine, snakkast!

Tenk hvis jeg bare kunne ha hørt stemmen din gutten min, en siste gang.

19.aug.2010 @ 14:30 i Kjærlighet 12 kommentarer
Jeg har så vondt i hode. Tankene mine presser seg igjennom mens jeg prøver å stenge dem ute, men det er ikke så lett. På slutten av dagen i dag brøt jeg sammen, det ble for mye. Det har skjedd mange koselige ting i det siste, men av og til klarer de vonde tingene fra fortiden å ta over. Det er så rart. Tankene mine om alt jeg aldri mer vil få oppleve, er så uvirkelig. Er det i det hele tatt sant? Og jeg tenker ofte på det. Hele tiden. Jeg venter forsatt på en telefon, eller en nattamelding. Hver natt, men det kommer aldri. Jeg har så lyst til å bare holde rundt han igjen, kjenne varmen hans og kysse han.

It's like a part of me is gone, forever.

18.aug.2010 @ 19:33 i Hverdager 18 kommentarer
I dag har tårene rent mye, mer enn beregnet. Enkelte av dere husker kanskje at jeg snakket om å snakke med en psykolog? I så fall, nå er jeg på vei og jeg hadde en ganske lang prat med legen i dag etter skolen. Det var vanskelig å gå inn på temaet, i hele dag har det vært vanskelig. Men jeg tror det ordner seg, jeg vet det ordner seg. Selvom det var vanskelig å gå dit alene, begynne helt forfra og dele en uvirkelig historie som jeg fortsatt håper bare er et mareritt.

Men det er godt å være tilbake på skolen å se alle sammen igjen. Jeg har savnet dem utrolig mye. Det eneste som kom som en stor skuffelse, var at bestevenninnen min (som satt bakpå Marius), ikke kom i klassen min, noe jeg virkelig hadde trengt. Vi hadde trengt hverandre. For når jeg er med henne, finner jeg en trøst jeg ikke finner i noen andre. Jeg kan ikke beskrive hvorfor, men det er godt å ha hun der. Tankene kommer på noe annet, og smilet kommer frem. Heldigvis kom jeg i klasse med alle de andre gode vennene mine, og da mener jeg a l l e, noe som er veldig bra!

Utenom Marius, er det en del andre ting jeg vil dele med dere. Slik som at jeg f.eks ikke kommer inn på dataen min og at håret mitt er hundre ganger lysere siden sist dere "så" meg. Det nye designet mitt er heller ikke på plass, som jeg har snakket om i evigheter, men det kommer. Nå har jeg kjøpt meg nytt kamera og, så da kan jeg finne på noe nytt med nye bilder. Jeg har også kjøpt utrolig mye nytt, som jeg også gjerne vil dele med dere. Men først må jeg få kommet meg inn på dataen min, så blir det nok flere og bedre blogginnlegg.

- KOM DU I EN NY KLASSE,
SOM DU IKKE TRIVES I?

One day, you just said goodbye forever.

17.aug.2010 @ 23:18 i Kjærlighet 8 kommentarer
Jeg kan ringe deg så mange ganger jeg vil, men du vil aldri være i andre enden. Jeg kan lukke opp døren til romme ditt, men du kommer aldri til å være på andre siden. Jeg kan dra opp på hytta de, der vi alltid var sammen, men jeg kommer aldri mer til å bli møtt med smilet ditt lenger. Eller den herlige stemmen din som alltid kom med et uskyldig "halla", akkurat som om du ikke viste at jeg kom til å komme, selvom du viste det utrolig godt.

For hver kveld som går, ønsker jeg det samme hver gang. Det er ikke sant, det er et mareritt. Men for hver dag som går, kommer sannheten mer frem. Det er ikke et mareritt. Du er virkelig borte, og jeg kommer aldri mer til å våkne i de trygge og varme armene dine. Ord blir så tomme, og jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Det er så vanskelig. Jeg vet ikke om jeg en gang har skjønt det. Situasjonen er for uvirkelig.

Du har alltid vært her, gjennom hele oppveksten min. Du og meg. Vi snakket så mye om fremtiden. Vi hadde virkelig planer. Ikke bare sammen, men hver for oss også. Du stortrivdes i jobben din, og hadde ingen planer om å forlate den. Billappen holdt du også på med, og audi a3 var drømmen. Til helgen skulle vi være sammen, oss to. Jeg har jo bursdag til fredag, og den dagen skulle jeg ha delt med deg. Selvom du aldri lovet å komme, siden du aldri planla noenting, vet jeg at du hadde vært med meg. "En dag om gangen", pleide du alltid å si. Og jeg husker vi snakket om gaven du skulle gi meg. Et hjertesmykke, og jeg skulle alltid gå med det.

Sette ord på minnene

12.aug.2010 @ 21:55 i Kjærlighet 13 kommentarer
Hm, hvor skal jeg begynne? Alt jeg sitter igjen med, er bare minner, gode minner.

Jeg husker så godt den gangen jeg var hos deg i Skien, og du tok meg med på den lille gå turen. Det var mørkt, fortsatt litt snø igjen og du holdt meg i handa. Du holdt meg alltid i handa. Jeg savner det. Du fortalte meg så mye og lærte meg ting jeg aldri ville ha lært av noen andre. Slik som om å skyte med luftgevær å bygge trehytte. Det lærte du meg. Og den gangen vi gikk tur, og alle historiene dine. Jeg husker så godt vi gikk nedover en bratt/svingette bakke, og du fortalte meg at det en gang hadde kjørt en buss utenfor veien der. Vi gikk videre nedover, og kom til en låve og et hus. Det var skikkelig skummelt der, men jeg vet det ville ha vært skumlere om ikke du hadde vært der.

Neste fredag skal jeg hjem til deg, Marius. Alt vil være som før. De samme husene, den samme veien og den samme inngangdøra med den lille trappa opp. Alt rundt meg, vil og er akkurat som det var, men jeg merker at noe mangler. En person, som utgir ganske mye. Marius. Jeg gruer meg litt, til å gå inn døra de, uten å klemme deg på andre siden.


Enkelte av dere har spurt om hvorfor jeg ikke blogger så mye lenger, og jeg har jo egentlig svart på det, siden jeg har ikke det store behovet lenger. Men i dag (og i går), var jeg på shopping, så nå har jeg endelig kjøpt meg nytt kamera! Dermed blir det mer spennende blogging meg nåtidens bilder, og ikke bare gamle som dere har sett hundre ganger før. Men nå må jeg pakke å bleike håret, for i morgen drar jeg til Danmark!

Gratulerer med dagen, bestevennen min!

10.aug.2010 @ 23:40 i Hverdager 5 kommentarer


Gratulerer med dagen bestevennen min! Du er så teit, og jeg hater at du er ti dager eldre enn meg. Gleder meg til å se deg igjen, er bare noen dager igjen! Hater at jeg ikke fikk komme til deg i dag og at det ikke passer til fredag, men jeg ser deg neste tirsdag, beste!
Love you.

... livet sto ikke til å redde

09.aug.2010 @ 03:43 i Kjærlighet 20 kommentarer

"18-åringen ble fløyet til sykehuset i Arendal og operert der. Senere på natten ble han fløyet til Ullevål sykehus i Oslo, men livet sto ikke til å redde."

En mnd. har gått siden du ble fløyet, gutten min. Jeg var så sikker på at du skulle klare det når de tok deg inn i flyet. Savnet er så stort, hvorfor deg?

Samme himmel

09.aug.2010 @ 02:08 i Kjærlighet 11 kommentarer
Nok en gang har jeg gjort det, gått på dataen uten lov av mamma. Jeg skal egentlig sove. Men, mamma, du er verdens beste. Tilgi meg, det er tross alt èn mnd i dag. Uvirkelig. Unnskyld, men tankene er tilbake.

Jeg får ikke sove. Tankene går opp og ned, men de kommer ikke lenger ned nå. En mnd har gått, og jeg husker det som om det var i går. Tårene mine ville aldri stoppe, og tanken på om du overlev natten var for vanskelig. For uvirkelig. Jeg ville bare høre stemmen din. Høre at du sa at alt var greit, det var over nå. Men den beskjeden kom aldri. Hvorfor skulle dette skje deg? Du var jo så god, og uten tvil verdens beste. Gutten som aldri ville noen vondt, det var deg. Du ga glede uansett hvem du var med og hvor du var.

Jeg savner deg så utrolig mye, ord er ikke nok. Du har vært i tankene mine ekstra mye i dag. For hver gang jeg har kikket på klokken, har jeg tenkt på det siste kysset, den siste meldingen og siste gangen jeg hørte stemmen din. Det gjør så vondt. Jeg tente et lys for deg i kveld på jobb, og lot tårene komme. De renner hele tiden, selv om man alltid ikke ser det. Jeg kan smile og le, men innerst inne kunne jeg ikke vært mer knus. Verdens beste barndomsvenn, bestevenn og kjæreste, sovnet inn for snart en mnd. siden. Det er bare fire timer igjen Marius, før du virkelig var borte.

Ting begynner smått å bli lettere

05.aug.2010 @ 17:51 i Hverdager 13 kommentarer
Dere har kanskje lagt merke til at jeg ikke har blogget så mye i det siste? Vel, det er fordi ting begynner smått å bli litt lettere, og jeg har ikke det behovet for å blogge hver time lenger. Tankene er roligere, men det kommer i perioder. Spessielt om kveldene. Men det går bedre, men veldig opp og ned. Jeg klarer å jobbe og kose meg med venner. Men ting er fortsatt vanskelig, veldig vanskelig. Det skal ikke mye til for å knekke meg. Men for Marius sin skyld, prøver jeg å være sterk og fortsatt beholdet smilet. Jeg klarer det, som regel.

Jeg holder på å endre design osv, det var hvertfall planen. Men jeg kommer aldri i gang, siden jeg jobber så mye osv. Men en annen blogger har laget et design til meg, så for se om jeg ikke får byttet til det innen jeg lager mitt eget.

Følelser, valg og søvnløshet.

03.aug.2010 @ 03:58 i Kjærlighet 16 kommentarer
Følelser finnes det mange forskjellige av inni meg. Valg er det alt for mange av. Søvnløshet består det godt av. Jeg føler alt surrer rundt i hodet mitt, og at jeg ikke klarer å tenke ordentlig. Kunne ønske jeg kunne stoppet alt i et par minutter. Kjærlighet er virkelig mer enn forelskelse.

Gledestårer?

02.aug.2010 @ 12:55 i Hverdager 18 kommentarer
Jeg tror nok de kommer, og det er ikke mange dagene igjen. I denne vanskelige tiden, er det godt å ha noe å glede seg til. Jeg snakker selvfølgelig om skolen! Jeg gleder meg faktisk veldig mye. Det blir så godt å se alle sammen igjen! Jeg går på skole et stykke hjemmefra, med folk samlet fra hele aust-agder, så det er veldig mange jeg ikke har sett som jeg gleder meg utrolig mye til å se igjen! Og ikke minst, så er jeg kjempe spent på de nye førsteklassingene! Jeg tror nok det kommer gledstårer den dagen.

Grunnen til at jeg gleder meg så mye som jeg gjør, tror jeg er fordi jeg trives så utrolig godt. Vi har ikke lekser og vi lager stort sett bare mat, så lenge jeg går restaurant og matfag. Også er det jo noen utrolig herlige folk der borte som gjør alt litt bedre!


Oss tre, jeg savner det virkelig. Men nå er det ikke mange dagene igjen!

FLER SOM GLEDER SEG TIL SKOLEN?

I dag er det tre uker siden livet ble snudd

01.aug.2010 @ 18:21 i Kjærlighet 13 kommentarer
En ny månde er i gang, uten deg. Vi hadde mange planer fremover nå. Treungen, bursdagen min og teltturer bla. Det er så uvirkelig at det aldri blir noe av. Jeg savner deg mer enn ord kan beskrive.

Jeg var ute på hytta de i dag, Marius. Det var så rart å være der, uten deg. Skrittene opp på hytta var så tunge. Tankene på at du ikke kom til å være der, var så uvirkelig. Jeg så for meg deg, over alt. Helt siden vi var små, har vi løpt rundt forbi på hytta med luftgevær og fiskestenger. Jeg så for meg deg, komme rundt hyttehjørnet med den mørke dongeribuksa, t-shorten jeg kjøpte til deg og med voks i håret. Innerst inne viste jeg, at uansett hvor lenge jeg hadde ventet, kom du aldri til å komme. Du kommer aldri tilbake. Jeg la også ned den fineste røde rosen jeg kunne finne, på ulykkesstedet ditt i stad. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, så for å ikke skrive for mye tørrsnakk, avslutter jeg. Er det forresten noe dere vil jeg skal skrive om? Mine idèer er litt tomme for tiden.
  • Dere kan følge bloggen min på facebook ved å søke etter den i søkefeltet på facebook. Skriv inn katrineped.blogg.no - Der kan dere få oppdatering om de nyeste innleggene og litt andre ting.
  • Grunnen til dårlig blogging, kan fort komme pga. av jobben min. Derfor står de neste periodene når jeg jobber og ikke her. Fremover er jeg på jobb mellom 28-12 oktober, etter det er det 14 dager fri og dermed full blogging igjen. Men selvsagt får dere oppdateringer så ofte jeg kan når jeg er på jobb også!

Widgets







Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits