Forsiden Om meg Media Videointervju Følg meg på jobb> Hjemme!

Arkiv måned: juli 2010

I dag har dagen vært litt bedre.

31.jul.2010 @ 21:41 i Hverdager 18 kommentarer
Det har regnet, jeg har gått usminket i nesten hele dag og scooteren min er full av streker etter at jeg smalt i bakken med den i går. Men vet dere hva? Det har vært en fin dag i dag. Jeg hadde overnatting av to av de beste venninne mine, og siden fikk jeg også besøk av en annen. Deretter dro jeg på jobb, og klarte det helt fint! Jeg sluttet tidligere, men det ikke av den grunn at jeg var lei meg eller nedfor, men fordi vi var for mange kokker.

Jeg har tenkt masse på Marius i dag, men det har ikke knekt meg helt sammen. Utrolig deilig, selv om ting er kjempe vanskelige. For jeg tenker veldig ofte på alle de tingene vi aldri mer kommer til å gjøre sammen, og den tanken er så vond. Men som vi alle vet, kan man ikke gjøre noe med det som har skjedd. Livet må videre, uansett hvor vanskelig det kan være til tider. Og i mine tider, akkurat nå, kan jeg ærlig innrømme at jeg aldri har hatt det vanskeligere.


Siste gangen du så meg, gikk jeg akkurat sånn som på bildet over.

Fortiden blir visket ut, sakte men sikkert.

30.jul.2010 @ 20:21 i Kjærlighet 16 kommentarer
Dorthea: "Nå er det bare du og meg igjen, Katrine"

Det var alltid oss fire. Men aldri mer. Det er slutt. Jeg har mista Marius, og Dorthea har mista Martin. Og uansett om dem blir sammen igjen, vil aldri ting bli som før. Aldri. Det kommer aldri mer til å bli oss. Ingen flere kjøreturer til Åfoss, Rugtvedt eller Mix å kjøpe kebab, som Marius alltid spanderte. Marius kommer aldri mer til å sitte ved siden av meg bak i bilen til Martin å holde meg i handa. Vi har så utrolig mange minner. Vi fire. Alt tok slutt så brått. Det er akkurat som om alt blir sakte men sikkert visket ut. Minnene er der, men ikke det jeg aller mest vil ha, Marius. Dere var bestevennene mine, begge to. Oss fire. Jeg har enda Dorthea, og hun skal jeg passe godt på. Hun hadde englevakt når hun kjørte med Marius. Jeg skulle bare så inderlig ønske at Marius også hadde det. Hvorfor var alt så planlagt?



Marius, Martin og bilen. Minnene er så utrolig mange.

Tenkte jeg skulle slippe tankene

30.jul.2010 @ 16:49 i Kjærlighet 13 kommentarer
For akkurat nå som jeg trodde ting ikke kunne bli værre, ble de det.

Jeg tenker så mye på deg -hvil i fred kjæresten min

30.jul.2010 @ 14:02 i Kjærlighet 19 kommentarer


Jeg tenker så utrolig mye på deg. Og denne sangen, får meg til å tenke mer.

Vet dere hva det vanskeligste egentlig er?

30.jul.2010 @ 08:02 i Kjærlighet 8 kommentarer
Å dra ut. Det er mye lettere å være hjemme, enn ute blandt folk. Jeg og familien var ute å spiste i går der jeg jobber, det var ikke noe gøy mot slutten. Nesten uansett hvor jeg så henn, hadde jeg minner derfra med Marius. Og når vi skulle kjøpe is, klarte jeg heller ikke å la vær å tenke på han. Tårene måtte sperres inne når jeg bestilte den samme isen, som Marius en gang hadde kjøpt til meg. Og jeg kom til å huske tilbake på at vi satt inne på kiosken og ventet på faren hans. Det hadde begynt å regne, og jeg skulle være med Marius ut på hytta. Før vi dro ut til hytta hans, fylte vi flere kanner med vann og vi gjemte oss for noen folk det ikke passet å treffe på akkurat der og da. Det vanskelige når jeg f.eks drar til byen, er at jeg kan se for meg han enkelte steder. Det er kjempe fint at jeg kan det, siden han på en måte ikke er her lenger, men det er også vondt. Det er også litt vanskelig å møte de menneskene som vet hva som har skjedd, men bare sender nyskjerrige blikk.

Den andre tingen som er vanskeligst, må være ensomheten. Den tryggheten og varmen, som plutselig forsvant. Jeg har fortsatt ikke skjønt det, men jeg gruer meg til den dagen jeg gjør det. Jeg lurer på hva som skjer etter døden, for jeg lurer på hva han gjør nå. Kanskje han er på fisketur, eller på jobb? Jeg juger ikke når jeg forteller dere at jeg ikke hadde et eneste vondt minne med den gutten. Vi har kjent hverandre så si hele livet, men aldri kranglet. Jeg er så utrolig glad for det nå i ettertid. For når jeg kikker tilbake, er det bare gode minner igjen. Og Marius lever enda, i hjertene og tankene våre. Det kommer han alltid til å gjøre.



-Hva syns du er vanskelig i livet?

Psykolog?

29.jul.2010 @ 14:00 i Kjærlighet 34 kommentarer
Jeg føler meg helt alene med tankene mine.Og jeg er glad for at sjefen min ga meg fri i dag. Det regner ute, så jeg tenker en del. Hele tiden. Det er akkurat som om jeg tenker på noe som aldri har vært her, siden alt er så uvirkelig. Jeg kommer aldri mer til å få han tilbake, og det er så mye jeg gjerne vil oppleve med han igjen. Jeg har så mange episoder som går om og om igjen i hodet mitt, og jeg vet ikke hvilken følelse jeg får av den. Hjelpesløs kanskje? For uansett hva fok sier eller gjør, føler jeg meg helt nede, knust. Det er først nå jeg virkelig føler meg levende og skjønner hva følelser er. Ordtaket "man vet ikke hva man har, før man har mistet det", er helt sant. Men midt oppe i det hele, er jeg så utrolig takknemlig for at akkurat jeg fikk være kjæresten hans, og at det var akkurat jeg som fikk oppleve den siden ved han. Jeg har ikke ord. Og jeg kan virkelig ikke skjønne at jeg sitter her å blogger om den bortkommende kjæresten min, som lå i senga mi for litt over to uker siden.


Vi var alltid så fotogene, du og jeg. Jeg lover å passe på jakka de, den lukter enda deg.

Psykolog. Hvis man går til det, føler jeg det er noe veldig mange velger å ikke snakke om. Det er bare noe de nærmeste vet. Flere har sagt til meg at jeg burde oppsøke en, på grunn av alle tankene som surrer rundt i hodet mitt ang. det som har skjedd. Det hjelper virkelig å snakke med mamma og de nærmeste, men flere har nå sagt at jeg kanskje burde snakke med en profesjonell. Jeg vet ikke helt jeg? Jeg føler dem ikke kan si så mye mer enn mamma og de andre, han kommer jo ikke tilbake uansett hvilkene ord som blir sagt til trøst. Noen som har gått til psykolog, hjelper det virkelig?

Verden er virkelig ikke den samme lenger.

29.jul.2010 @ 11:42 i Kjærlighet 12 kommentarer
Jeg merker det så alt for godt. Du er virkelig borte. Jeg tenker på deg hele tiden. Smilet ditt, måten du gikk på og alle de småtingene som bare du kunne klare. Slik som blikket ditt, handbevegelsene dine og måten du drakk på. Alle kommentarene dine og den fine grenlandsdialekta de. Jeg savner å høre stemmen din, og alt annet ved deg. Jeg klarer ikke innse at du aldri mer kommer til å komme på besøk. Og at vi aldri mer kommer til å være på hytta de, slik vi alltid har vært. Verden er virkelig ikke den samme lenger, jeg merker det så utrolig godt. Det ser kanskje likt ut, men når en person som deg mangler, er virkelig ikke min verden den samme. Du gjorde den så god. Den tryggheten og varmen du ga meg, vet jeg ikke om jeg noen gang kan få oppleve med noen andre. Det vi hadde, var så spessielt. Sjeldent.


Søta. Haha, jeg husker du pleide å kalle meg kjekken, og da kalte jeg deg søta.

Jobb gikk ikke som forventet

28.jul.2010 @ 23:46 i Kjærlighet 10 kommentarer
Jeg trodde jeg skulle klare det, jeg følte jeg skulle klare det -for Marius sin skyld. Men de lot meg gå to timer tidligere, og i morgen ga kjøkkensjefen meg fri. Han er så snill, og det var godt å snakke med han i dag. Det er egentlig godt å snakke med de fleste. Jeg gruer meg litt til jeg skal sove, men bestevenninna mi er der og jakka til Marius, som gir meg nærveret hans. Den lukter enda Marius, og det er så godt. Ting er så utrolig uvirkelig. På jobben i dag, kom favorittsangen hans. Jeg klarte ikke annet enn å slippe alt jeg hadde i hendene å sette meg ute. Det er også litt vondt å stå å lage favoritt pizzaen hans, men livet går videre, ikke sant? Dette innlegget her ble egentlig bare utrolig rotete, men det er dessverre slik hodet mitt også er for tiden. Rotete og forvirret. Det er nesten som om jeg er født på ny, og må lære enkelte ting helt på nytt, alene. Til søndag fikk jeg også fri. Og da skal jeg ut til ulykkesstedet, uansett om det regner eller snør, jeg kommer ut til deg, gutten min.

Savn og lengsel -Hva skjer etter døden?

28.jul.2010 @ 14:07 i Kjærlighet 18 kommentarer
En fantastisk del av livet mitt er borte, for alltid. Den nærheten og tryggheten jeg alltid hadde, er her ikke lenger. Jeg syns det er kjempe vanskelig å komme tilbake til hverdagen, og jeg vet egentlig ikke om jeg er helt klart for det. Men jeg må. Og om et par timer, skal jeg på jobb. Jeg vil virkelig klare å jobbe hele dagen, akkurat som før. Alt er så uvirkelig. Jeg føler jeg gjenntar de samme ordene om og om igjen på bloggen: Jeg savner han, jeg kunne ønske at han var her og at det hele bare er uvirkelig -en vondt drøm. Men det er det. Helt uvirkelig. Det var en kjemi mellom meg og Marius, som ikke kan sammelignes med meg og noen andre. Slik har det alltid vært, helt siden vi var små. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor dette skjedde med han, hvorfor nå? Jeg klarer ikke en gang å skjønne at han virkelig er borte, og aldri mer kommer til å holde rundt meg. Men tiden er en venn, men den leger ikke alle sår. Jeg kommer aldri til å glemme Marius, det gjør ingen. Og hvor er han egentlig? Han kan umulig bare være borte, eller? Helt ærlig; hva tror du skjer etter døden?


Bilde av Linn Kristin, Rebekka og meg. De to jentene har vært en utrolig stor støtte for meg. Herlige

Det siste døgnet, har jeg ikke hatt det noe fint.

27.jul.2010 @ 23:22 i Kjærlighet 18 kommentarer
Beklager for at jeg ikke har blogget, men det har sine grunner, gode grunner. Jeg har hatt det helt forferdelig, for å være helt ærlig. Alt begynte i går kveld, i det jeg skulle legge meg. Jeg var sikker på at jeg kom til å få sove, men der tok jeg feil. Jobb i dag gikk heller ikke så fint. Det gikk ikke i det hele tatt. Jeg prøvde å holde meg sterk. Holde tårene tilbake og ikke tenke på annet enn jobb. Men etter nesten tre timer på jobb, var ikke tårene til å unngå. Du vet, når man er lei seg og prøver å gjøre alt for å ikke grine, og folk merker det. Når de kommer bort til deg og spør om det går bra og gir deg en klem, vet nok vi alle at tårene blir ekstra vanskelige å holde tilbake. Det ble det hvertfall for meg, og det endte med at jeg ble sendt hjem. Jeg tror det begynner å gå opp for meg. I går kveld lå jeg og tenkte på alle de tingene vi aldri mer kommer til å få oppleve sammen, og det er jo alt. Aldri mer kommer jeg til å være med han ut i båten, aldri mer kan jeg mase på han når han er på jobb, aldri mer får jeg våkne i armene hans og aldri mer får jeg kysse han. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. I tillegg møtte jeg deler av familien hans i dag, det var tøft og koselig på samme måte, men jeg merket godt at noe manglet. Selvom jeg skrev i overskriften, at jeg ikke har hatt det noe fint, har jeg på en måte også hatt det. For jeg kunne ha hatt det mye værre, om det ikke hadde vært for de herlige kolegaene og vennene mine som jeg har vært med i det siste. Tusen takk, dere er så gode!


Redigerte bilde til svart/hvit i går, det ble så trist.

Jeg er redd for å miste fler, er du?

26.jul.2010 @ 14:44 i Kjærlighet 45 kommentarer
Det er ikke noe vanskelig å gjøre slutt på et liv, om man bare vet hvordan. Og det er det skummelt mange som vet. Ikke nok med det, bare tenk på alle ulykkene som skjer nå for dagen? Jeg syns ikke det går annet enn dødsfall på nyhetene i disse dager, og det skremmer meg. Jeg har skjønt hvor lite det skal til for at kroppen skal sovne, og jeg er så utrolig redd for at det skal skje fler. Jeg er liv redd for at flere av mine nærmeste plutselig kommer utfor en ulykke. Jeg gjorde det samme som Marius, nesten. Jeg kjørte også av veien, og fikk hele scooteren over meg, men det gikk fint. Bare litt blåmerker og skittene klær. Verden er utrolig urettferdig. Det gikk så utrolig bra med meg, også måtte det gå så ille med han den gangen han kjørte utfor veien. Hvorfor? Det er det ingen som har svar på. Har du noen gang mistet en av dine nærmeste, helt uventet? Jeg misunner dere som ikke har det.

Trist

26.jul.2010 @ 04:14 i Kjærlighet 19 kommentarer


Hva blir du trist av?

Overraskelsen

25.jul.2010 @ 22:25 i Kjærlighet 15 kommentarer
Okei, overraskelsen var ikke så utrolig stor, bare for min del. Siden bestevenninna mi er her! Og det er så utrolig godt å ha henne her! Etter alt som har skjedd, så er hun endelig her. Jeg har ikke ord til å beskrive hvor godt det er. Og til tirsdag kommer den andre bestevenninna mi, også kommer hun som satt bakpå Marius på besøk når hun kommer hjem og. Det blir så utrolig godt å se alle sammen igjen! Og akkurat nå, skal jeg kose meg utrolig mye med Linn Kristin. Vi skal se på film i hele kveld, spise godteri å grine, masse. Timene fremover kommer til å bli fine. Endelig. Jeg syns jeg fortjener det.

Enkelte sanger, treffer virkelig hjertet.

25.jul.2010 @ 20:53 i Kjærlighet 9 kommentarer

Enkelte sanger, får meg virkelig til å tenke på Marius. Og 2/3 av dem, synger oversakende nok Miley C. De er så fine, jeg kommer nesten på gråten hver gang. Den siste sangen, minner meg egentlig bare om Marius, fordi vi hørte den når han var hos meg. Smilte og lo, alt var så utrolig bra. Det er noen få minutter igjen, og da er klokka ni. Og det var akkurat på den tiden her, du levde dine siste minutter i frihet for to uker siden. Det er så uvirkelig. Hvil i fred, kjæresten min. Du vet at du alltid vil være en del av meg. Jeg kommer aldri til å glemme smilet ditt.

Og nok en gang, tusen takk for alle sangene dere har tipset meg om! Jeg har ikke hørt gjennom alle enda, men tar gjerne i mot fler, hvis du har noen tips? Btw; jeg har en happy overraskelse til dere etterpå.


Miley C - Stay. Utrolig trist sang.
 

Miley C - Goodbye. Dette er egentlig den tristeste sangen jeg kan høre nå i disse tider.
 

Tilslutt, vår kjære Henning Kvitnes - Sånne som oss. Åh, minner.

Ønsk meg lykke til

25.jul.2010 @ 11:45 i Kjærlighet 17 kommentarer
Jeg skal nemlig på jobb i dag, eller nå om 15 min. Og jeg ligger enda i senga. Jeg fikk nesten ikke sove i natt, så jeg tror ikke det kommer til å gå så bra på jobb i dag. Jeg tror jeg sovna i åttetiden i dag på morningen, lå å vrei meg tiden etter at jeg postet det forje innlegget. Men jeg skal bare jobbe fra 12.00-16.00, bare fire timer for å komme litt inn i det igjen. Men jeg gruer meg skikkelig, mer enn det jeg gjorde første gangen jeg skulle jobbe der. Jeg tåler ingenting for tiden, og så fort noen pusher på meg, knekker jeg sammen. Jeg husker sist gang jeg var på jobb. Det var lørdag den 11. Jeg husker jeg gledet meg så mye til å bli ferdig, siden da skulle jeg møte Marius. Tanken på at det var siste gangen, er helt uvirkelig.


Nuss, hihi. Jeg kysser han, men det dumme håret mitt er i veien.

Følg meg til himmelen, til deg.

25.jul.2010 @ 03:28 i Kjærlighet 9 kommentarer
Jeg har nesten lyst til å gi opp livet, bare for å holde rundt deg igjen. Se deg, høre stemmen din og ikke minst kjenne leppene dine. Jeg vil føle meg trygg igjen, sammen med deg. Jeg har virkelig hatt en dårlig dag i dag. Mitt eneste ønske, er å få deg tilbake. La meg våkne fra dette marerittet. Det hadde vært så godt å våkne ved siden av deg, akkurat nå, også kunne alt bare ha vært en vond drøm. En stor del av meg er borte, som aldri kan erstattes. Du var ikke bare kjæresten min. Du var verdens beste venn, som jeg har vokst opp med. Jeg har så lyst til å ha deg med i fremtiden min. Jeg kan bare ikke forstå det. Hvor er du?

Det er godt vi ikke vet hva morgendagen bringer

25.jul.2010 @ 02:08 i Kjærlighet 7 kommentarer
For akkurat to uker siden, lå jeg i armene dine. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre. Vi hadde det så fint. Tenk hvis vi hadde vist at det var siste gangen? Din siste kveld, noen gang? Jeg glemmer aldri de siste timene med deg, levende. Når du gikk ut av bilen, på vei mot båten din. Den siste klemmen. Det siste kysset. Du var så fin der du gikk, selvom det regnet. Det var akkurat som Guds tårer falt ned over oss. Akkurat som om han viste, at dette var siste gangen. Jeg husker så godt jeg snudde meg i bilen. Kikket etter deg. Du var så fin, der du gikk avgårde mot den lille gummibåten din i den nye stripete blå genseren din med voks i håret. Jeg gledet meg til å møte deg etterpå. Men det ble aldri noe av, for Gud tok deg fra meg før jeg fikk sjangsen av å snu tilbake tiden.

Tusen takk til alle som la igjen sanger på innlegget under, skal begynne å høre igjennom nå. Med alle de fine sangene dere har gitt meg, kommer nok tårene for Marius også. Unnskyld kjæresten min, jeg vet du ikke likte at jeg var lei meg. Men tanken på at jeg aldri mer kommer til å kjenne armene dine rundt meg igjen, er for uvirkelig. Tårene kan ikke holdes tilbake, unnskyld.



Jeg satt egentlig på fanget ditt her, men du måtte bare sende en melding til den kjære mammaen din, og da benyttet jeg sjangsen til å ta et snik bilde av deg. Jeg er så glad for at jeg fikk (nesten) alle bildene over på dataen, før noen stjelte mobilen min. Du var så søt, ååh, jeg elsket deg virkelig.

Har du noen triste sanger på hjertet?

24.jul.2010 @ 16:33 i Kjærlighet 62 kommentarer
Det hjelper faktisk litt å høre på de tristeste sangene jeg vet om, å sitte og hylgrine! Men det gjør så vondt, fordi savnet er så stort. Og jeg kan ærlig innrømme at jeg er kjempe glad for at jeg ikke har sminket meg i dag, for da hadde alt vært ødelagt nå. Tårene bare renner. Det begynner å gå opp for meg. Hvorfor hadde ikke du englevakt, slik Dorthea hadde? Det gikk så utrolig fint med henne. Hvorfor måtte det gå slik med deg? Det er ingenting vi kan gjøre med det nå. Alt er for sent. Du er borte. Det er helt uvirkelig. Det føles ut som en helt vanlig tirsdag, og at du bare er på jobb. Men sannheten er at det er lørdag i dag, og du skulle ha vært hos meg nå. Jeg tror vi hadde vært i byen, ute i sola, du og meg. Eller kanskje vi hadde vært ute i båten din? Kjøpt hos en engangsgrill, pølser og litt øl. Det hadde vi nok gjort. Sammen med vennene våre. Vi hadde hatt det så fint. Slik vi hadde det for to uker siden. Jeg kunne ha fortsatt å skrevet om Marius i evigheter, men det jeg egentlig lurte på var om noen har noen triste sanger dere kunna ha tipsa meg om?


Det var alltid oss. Martin, Dorthea, du og meg. Hadde bare aldri det treet stått der.

Ser du meg, hele tiden?

24.jul.2010 @ 14:03 i Kjærlighet 8 kommentarer
Ser du meg i det hele tatt? Og den dagen i livet mitt, om det så er ti år til, som jeg kanskje kysser en annen, blir du lei deg da? Den dagen jeg tar med meg en annen inn på rommet mitt, er du her å passer på da? Kommer du til å gi meg dårlig samvittighet? Er du her i det hele tatt? Ingen vet noe sikkert. Kanskje du virkelig er helt borte, og at jeg bare føler du er her, pga. minnene. Kanskje det er det som gir meg nærværet ditt? Hva skjer etter døden? Hvor er du nå? Jeg håper du er en engel i blandt oss. Men finnes engeler? Finnes du?


Dypet. Trollbergvika. Vi har så mange minner herfra. Husker vi skjøyt opp raketter midt på sommeren!

Det er farlig å tenke for mye alene.

24.jul.2010 @ 03:14 i Kjærlighet 14 kommentarer
Jeg får ikke sove. Jeg vil ikke sove. Det er helt uvirkelig. Jeg skulle ha lagt i armene dine nå, tett inntil deg og følt varmen din. Det virker så lenge siden, alt sammen. Alt jeg har igjen, er bare minnene. Det er godt at jeg har dem, de vil jeg alltid ha. Men det jeg vil ha mest, kommer jeg aldri til å få. Jeg vil ikke innse fakta. Jeg vil ikke innse at du virkelig er borte. Spotifyen din står på hele tiden, alle sangene dine. Og favoritt jakka de ligger ved siden av meg innerst i senga, hver kveld. Der du alltid pleide å ligge. Den lukter fortsatt deg. Jeg liker å tenke at du ligger der enda. Potetgullet og smågodtet vi kjøpte for to uker siden, ligger enda ved siden av senga mi. Glassene vi drakk cola av står her, fortsatt med litt av brusen din i. Det er fortsatt mer igjen av den. Bildet jeg har over senga er der enda, sammen med flere andre bilder jeg har hengt opp. Genseren din ligger her og. Den du lot meg låne når jeg var hos deg i Skien, siden jeg frøys og ikke hadde med meg en god varm genser. Du var så snill. Det er farlig å tenke for mye alene, kanskje jeg skal ta en sovepille? Jeg vil ikke.


Se så fin du var i t-shorta jeg kjøpte til deg. Du likte den. Du hadde den på deg siste gangen jeg så deg.

Forresten

24.jul.2010 @ 00:59 i Kjærlighet 15 kommentarer
Det er den 24 i dag. Vi hadde vært sammen i 4mnd i dag, eller vi har vært sammen i 4mnd i dag. Nei, vi hadde. Og jeg vet godt hva du hadde sagt når jeg hadde fortalte til deg. Du hadde ledd litt og ristet på hode, også hadde du kommet med en kommentar på at du ikke skjønner hvordan jeg klarer å holde styr på det. Dermed hadde jeg ledd litt av deg, og sagt at det er slik vi jenter er, også hadde jeg kysset deg.

Fremtiden vi skulle ha sammen, ble fortid.

24.jul.2010 @ 00:34 i Kjærlighet 7 kommentarer
Jeg tenker en del på fremtiden. Hvordan vil den bli? Full av erfaringer og lærdom, eller nedslitt av vanskelige situasjoner? Jeg har alltid vært den jenta som hadde kjæreste. Alltid. Jeg kan ikke huske jeg har levd en ordentlig "singel-tid" siden, vel ... åttende klasse? Og ut i fra min mening, gjelder ikke det. Det begynte i niende klasse når jeg fikk min første ordentlig kjæreste. Han var herlig, men dumpet meg etter 5mnd. Jeg trodde livet mitt var ødelagt for alltid, så forelsket som jeg fortsatt var ... blabla. To uker senere (haha, jeg blir så mobba for det), fant jeg en ny! Vi var sammen siden juletider i niende klasse, til juletider nå i fjord. Altså; to år. Og i løpet av to år, overgang fra midten av ungdomsskolen til videregående, forandrer man seg veldig. Det var det jeg og eksen min også gjorde, som mange andre. Falt dag for dag fra hverandre, og det endte med at vi bestemte oss for heller å være venner. Det var en tung tid, men det er da Marius kommer inn i bildet. Han var alltid så glad. Han fikk meg på andre tanker og jeg hadde det så fint med han. Ukene og måndene gikk. Jeg husker enda første gangen vi kysset, første gangen jeg sov med han og første gangen han holdt rundt meg. Fortiden ble visket ut, og jeg var klar til å begynne på nytt. Jeg hadde fått meg en ny kjæreste. Verdens beste kjæreste, som alltid har vært der. Vi hadde kjent hverandre hele livet, og ting kunne ikke vært bedre. Jeg var forelsket. Men ting tok fort slutt, fortere enn forventet. Du skulle bare ut på en liten kjøretur med bestevenninna mi, men det endte med den siste. Jeg husker så godt den dagen. Jeg våknet i armkroken din, og du ringte meg to timer før ulykken. Ulykken du aldri skulle våkne fra.


Jeg smiler når jeg tenker tilbake på den kvelden her. Du passet som alltid så godt på meg.

Bildene fra i går kveld

23.jul.2010 @ 22:50 i Hverdager 21 kommentarer
Det har vært så mye som har skjedd i kveld, og mye som jeg burde ha gjort, som selvfølgelig enda ikke er gjort. Jeg har vært barnevakt for kusina mi, og det jeg skrev om i innlegget under gikk en del inn på meg også. Men, screw him og kos dere med bildene fra i går! Må bare si det at; vennene mine virkelig er herlige. De fikk meg med ut i går og holdt tankene mine på andre ting, fikk meg til å smile og gjorde slik at jeg koste meg. De er virkelig herlige. Tusen takk for en super kveld, jenter (og gutter)!















Tenk at noen kan være så råtten ...

23.jul.2010 @ 21:58 i Kjærlighet 28 kommentarer
... å slette meg fra minnegruppa til kjæresten min, som er død! Jeg klarer ikke legge ord på hvor overgitt jeg er nå. Jeg er sur, forvirret og kjempe lei meg. Hvem er det som gjør noe sånt? Jeg skulle bare inn å legge ut et bilde som jeg tok i dag, når jeg la ned de fine blomstene til han. Men det jeg blir møtt med er "bli medlem". Bildene av meg og Marius var slettet, filmene og mye av det jeg hadde skrevet på veggen til gruppa var borte! Hvem er det som gjør noe så slemt og respektløst? Jeg laget en ny gruppe, som heter "Hvil i fred, Marius Engebretsen". For jeg tror nok at jeg bare ville blitt slettet igjen. Og dere som vil, kan trykke HER for å bli medlem. Det hadde virkelig betydd mye.

Du kommer aldri tilbake.

23.jul.2010 @ 20:36 i Kjærlighet 17 kommentarer
Det var rart å være hos bestefar i dag. Besteforeldrene mine bor rett ved hytta til kjæresten min, og det var rart å kikke opp på hytta hans, å tenke at jeg aldri mer kommer til å være der med han, holde han i handa å le ved siden av han. Det var så rart å kikke ned mot stranda, på grusveien. Den samme veien som alltid har vært der. Den samme veien vi har gått opp og ned fra helt siden vi var små. Det er så uvirkelig. Vi gikk der sammen, for to uker siden. For akkurat to uker siden i dag, var jeg med han. Vi hadde det så fint sammen. Det ble hans siste fredag. Jeg skulle så gjerne ha gitt han fler.

Jeg tror det begynner å gå opp for meg. Han kommer ikke tilbake. Han er borte, for alltid. Det gjør så vondt. Endelig hadde jeg forelsket meg i en god gutt, som virkelig ikke kunne vært bedre.Jeg var den første jenta hans. Og det fikk meg til å føle meg så spessiel. Akkurat som om jeg hadde det lille ekstra i han sine øyner. Jeg likte den tryggheten han ga meg og måten han holdt rundt meg på. Vi var virkelig glad i hverandre.
Verden er så urettferdig.


Jeg plukket noen fine blomster til deg i dag gutten min, la de ned på ulykkesstedet ditt.

Kvelden i går

23.jul.2010 @ 12:50 i Hverdager 13 kommentarer
Det var vist to gutter der, men bortsett fra det, var vi vel kanskje 15 andre jenter (?). Det var en kjempe koselig kveld, og jeg koste meg veldig mye sammen med de herlige jentene! Det ble til at jeg sov over hos Jane, den ene venninna mi som var der, siden det hadde blitt litt seint å dra til bestefar. Men jeg skal ut til bestefar en tur om noen få minutter nå, også skal jeg nok være der en del i dag. Jeg skal også besøke ulykkesstedet til kjæresten min og kanskje ta en tur opp på hytta hans i dag, men jeg vet ikke om jeg klarer å gå opp dit alene. Det var veldig rart å ikke ringe Marius i går, jeg hadde så utrolig lyst til å ringe han å fortelle han om div. ting, men det gikk ikke uansett hvor lyst jeg hadde. Så, det endte med at jeg og Jane maste på broren hans i steden for! Stakkars.


Meg og Maja, hun er herlig! Flere bilder kommer siden, hvis dere vil se? Nå må jeg ringe bestefar!

-HVA GJORDE DU I GÅR KVELD?

Girls night, here i come!

22.jul.2010 @ 20:33 i Hverdager 16 kommentarer
Overskriften røper egentlig hva jeg skal, men tilfelle det er noen der ute som er like dårlig i engelsk som meg, så skal jeg på grillings med jentene i kveld! Jeg tror hvertfall det bare er jenter(?). Gleder meg hvertfall utrolig mye, og gutter eller ikke gutter, så tror jeg dette blir en kjempe koselig kveld! Jeg har akkurat levert gaven til kompisen min og, som var en film med navn "Lèon", til Leon! Kunne ikke la vær å kjøpe den! Nå sitter jeg bare å venter på at venninnen min skal komme å hente meg, og jeg er egentlig en smule redd for at hun kan ha glemt meg, men for ikke håpe det! ... Hun kom nå, hade!


Jeg har kjøpt 16 batterier til kameraet mitt i dag, så bilder skal det bli!

-HVA SKAL DU I KVELD?

Sommer på sørlandet slår aldri feil, eller?

22.jul.2010 @ 15:46 i Hverdager 21 kommentarer
I dag er det virkelig deilig vær på kysten, og det passer perfekt! En av de beste guttevennene mine har bursdag i dag og jeg skal ut til en venninne siden å grille! Jeg har allerede vært i byen en tur med min kjære scooter, for bla. å kjøpe batterier til kameraet slik at jeg kan få tatt noen bilder utover kvelden! Dagen min begynte klokka ett i dag, og det var utrolig deilig å sove lenge. Deretter ble det reker til frokost, og siden blir det krabber og kreps med familien.

Siden det er så fint vær, burde jeg egentlig sitte ute i sola å få litt farge på kroppen. Men det frister mer å sitte inne på det kalde rommet mitt å spise sjokolade å se på første sesong av true blood. Jeg skal jo være ute i hele kveld, så holder meg litt inne nå. Jeg håper dette blir en fin dag, og at jeg klarer å holde meg sterk. Jeg håper jeg klarer å kose meg mye med vennene mine, uten å være så veldig lei meg. Jeg håper også det går fint å sove hos bestefar i natt. Han bor hundre meter fra hytta til Marius, som det virkelig er knyttet mange minner til. Jeg håper bare dette blir en fin dag, selvom hverdagene har blitt noe helt annet å forholde seg til og gamle vaner er borte. Jeg kan ikke ringe Marius lenger når jeg føler for det, bare for å høre stemmen hans og jeg ser han ikke i helgene lenger. Han skulle ha kommet til meg i morgen. Vi skulle ha vært barnevakt sammen. Og jeg skulle ha sovnet i armkroken hans. Det var planen.

-SKAL DU NOE GØY I KVELD?

Tiden leger alle sår, men sår kan bli til arr.

22.jul.2010 @ 12:28 i Kjærlighet 16 kommentarer
Jeg syns overskriften sier utrolig mye. De fleste sier til meg at tiden leger alle sår. Men, ikke ordentlig. Savnet vil alltid være der. Jeg skal aldri glemme ordene du sa til meg. Aldri et vondt ord, aldri en vond dag ga du meg. Du var som en av Guds engler i blandt oss, som plutselig forsvant brått og uventet. En engel vi forelsket oss i, og elsket av hele vårt hjerte. Du ble en del av oss. Den delen vil alltid være der. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av armene dine rundt meg. Du var så fin. Blikket ditt og det herlige smilet som du alltid hadde med deg. Opplevelsene og minnene vi har sammen, skal ligge innerst i hjerte mitt til den dagen jeg møter deg igjen. Senere i dag skal jeg ut til stedet du likte deg aller best, igjen. Jeg er bedt på besøk hos venninnen min, sammen med en del andre mennesker. Etter at jeg har vært der, skal jeg sove hos bestefar. Han bor hundre meter fra hytta de, Marius. Og før jeg drar til byen igjen, skal jeg besøke deg på ulykkesstedet. Jeg lover deg, kjæresten min. Hvil i fred, for alltid. <3

Og en siste ting til, som egentlig er litt vondt å skrive. Men, jeg får så utrolig mange kommentarer av dem som har kjæreste, at dem ikke ville overlevd om det skjedde dem. Det verste er at man gjør det, man overlever og lever videre. Hvertfall de fleste hadde gjort det. Jeg hadde aldri sett for meg at dette ville skje med Marius, og selvfølgelig hadde jeg tenkt/kommentert det samme om jeg var dere. Livet har virkelig mange vonde overraskelser. Og jeg håper dere som er så heldige å ha en kjæreste, tar godt vare på han/henne, for man vet aldri.

Hvil i fred Marius, verdens beste kjæreste.

21.jul.2010 @ 23:58 i Kjærlighet 76 kommentarer
Jeg tror jeg ber deg om å hvile i fred, hver eneste dag. Det blir aldri sagt nok. Håper du har det bra der du er nå. Jeg vet du har det bra der du er. Selvom den beste tiden skulle komme nå. Sommer, sjø og teltturer. I går, var det en mnd. til jeg har bursdag. Jeg husker vi snakket om den. Jeg gledet meg så utrolig mye til å feire bursdagen min, med deg. Du avslørte hva du skulle gi til meg, siden vi snakket om det. Jeg skulle få et hjertesmykke av deg, du skulle finne et fint et og jeg skulle gå med det hele tiden. Du var ikke som alle andre. Jeg har aldri møtt en så god gutt som deg. Du var så utrolig herlig. Jeg savner stemmen og tryggheten din. Kjære deg, ingenting hadde vært bedre enn å sovnet i armkroken din igjen å kjenne at du holder rundt meg. Kunne ønske alt var som før. Jeg trenger deg virkelig i livet mitt. Du var så støttende og stilte alltid opp, uansett hva og når. Jeg tenkte jeg skulle holde meg sterk i dag, for din skyld. For er det noe du virkelig ikke likte, var det at folk var lei seg. Jeg beklager kjæresten min, men jeg savner deg alt for mye og tårene kommer hver dag. Det er så utrolig uvirkelig. Forferdelig. Når skal noen vekke meg fra dette marerittet?


Shoppingtur med mamma (bilder av innkjøpet)

21.jul.2010 @ 23:15 i Hverdager 50 kommentarer

Shorts og blondetopp fra vero moda!


Skjorte og topp fra h&m.


Bukse fra ginatricot, endelig fant jeg en slik bukse med den fargen igjen, etter at den andre ble ødelagt!


Hvit kjole fra cubus og rosa kjole fra h&m. Likte virkelig godt den rosa!


En del undertøy, og det var virkelig på tide!


Samme blondetoppen fra vero moda, hvit gjennomsiktig topp fra cubus og genser fra h&m.


Genser fra en butikk jeg ikke husker navnet på. Kjøpte den litt ekstra stor til lange sommerkvelder.


Samme genseren som på bildet over, bare i rosa som dere ser. Shortsen var også ny.


Nok en gang et bilde av den gjennomsiktige toppen fra cubus. Shortsen er fra h&m.


Litt div. Har bla. ønsket meg nytt sengetøy lenge, og i dag syntes jeg virkelig det ønsket skulle oppfylles.


Overdeler fra cubus.


Skjerf fra ginatricot. Skoene husker jeg ikke hvilkene butikker jeg kjøpte dem i, var hvertfall en skobutikk!


Jumpsuit fra Lene V! Jeg elsket den.


Englen kjøpte jeg til minne om Marius, skal ha den ved siden av bildet av han som jeg har over senga. Jeg kjøpte den på Upstairs (?). Øredobbene/armbåndene klarer dere vel lese hvor er fra?


Mørk dongerishorts fra h&m.


Tilslutt: masse filmer som jeg skal kose meg med og sesong 1 og 2 av True Blood.

Beklager for at jeg ikke tok bilde med alle klæra på, men jeg er så utrolig trøtt og sliten. Ikke minst, så ser jeg virkelig ikke bra ut nå, etter en lang dag. Beklager også for at jeg ikke har skrevet prisen på tingene, men jeg husker ikke prisen på alt, så da droppet jeg det like så godt. Men innkjøpet kom på litt over 6000kr av de kviteringene vi fant i posene mine.

I morgen skal jeg kanskje ut i skjæra med familien min, og være litt med noen venner av meg senere siden en god kompis av meg har bursdag (som jeg forresten kjøpte gave til i dag!). Etter at jeg har vært litt med dem, skal jeg ut til en venninne av meg sammen med en del andre gode venner, gleder meg kjempe masse! Morgendagen blir nok koselig, skal prøve å få tatt noen bilder!

-HVA SYNS DU OM INNKJØPET?

Storshopping med mamma

21.jul.2010 @ 21:20 i Hverdager 31 kommentarer
Hei! Nevnte så vidt at jeg skulle på shopping med mamma i dag, slik at vi kunne tenke på noe annet. Det klarte vi også veldig bra, selvom jeg selvfølgelig tenkte en del på Marius også. Jeg har klart å bruke litt for mye penger i dag, og jeg kjøpte rett og slett akkurat det jeg ville ha i Kristiansand. På slutten ble det så "ille", at jeg bare dro kortet uten en gang å se på prisen. Det var egentlig ganske deilig. Hvertfall, nå skal jeg ta bilde av alle tingene jeg har kjøpt å dele det med dere! Som en liten smakebit, kan dere se hauen:



-NOEN SOM GLEDER SEG TIL Å SE INNKJØPET? :)

Nærværet ditt er her, Marius.

21.jul.2010 @ 09:06 i Kjærlighet 14 kommentarer
Det er siste dag mamma er sykemeldt i dag, så vi tenkte vi skulle bruke dagen. Dermed er planen å dra til Kristiansand å shoppe, hvis jeg kommer meg opp. Jeg ligger enda i senga og føler fortsatt klokka er fire på natta. Jeg er så utrolig trøtt, selvom jeg sov i natt. Det var helt herlig å sove. Det hadde jeg faktisk ikke trodd jeg skulle klare, selvom jeg tar sovepiller. Ikke den natten som var. Jeg ryddet sengen, fikset putene og la ned dyna fint til han. For man vet aldri om sjelen hans enda er her, og av og til, føler jeg og tror jeg at jeg kjenner nærværet hans. Det er godt, og jeg følte det litt i går, kanskje derfor jeg sovnet så godt. Men, nå roper mamma virkelig mye på meg, og jeg har ikke stått opp en gang! Vi blogges siden med dagens innkjøp osv.



-HVA SKAL DU I DAG?

Konserten, smilet og menneskene, kjentes godt.

21.jul.2010 @ 02:10 i Hverdager 13 kommentarer


Konsterten var kjempe koselig! Og for det meste av tiden fikk jeg tankene på noe annet, selvom Marius enda var der. Det var bare noen fler tanker der også. I pausen før Donkeyboy kom, spilte de noen få vente-sanger. Bla. en av favorittsangene til Marius, den samme som ble spilt i kirka tidligere i dag. Jeg ringte første nr. på annropslisten min for å rømme litt unna, men det lot seg ikke gjøre. Tårene kom, og det ble noen tøffe minutter, selv på konserten. Men jeg møtte utrolig mange gode venner der, og folk som jeg ikke snakker så ofte med. Men det var kjempe koselig at dem kom bort til meg og kom med trøstende ord! Tusen takk til dere som gjorde det i løpet av kvelden!



Konserten hadde skaffet seg verdens beste vakter. Skal ærlig si at jeg var i tvil på de tre guttene her, som skulle passe på forann der, men de fiksa jobben kjempe fint! Så kos dere med å rydd opp etter oss andre, love you guys.



Typisk Alim, haha. Han truet til og med meg med å kaste meg ut, helt uten grunn. Jeg lurer på hvorfor, tror kanskje venninnen min har et svar på det! Men selvfølgelig, jeg ble der inne til det gikk mot slutten. Betalte tross alt 450kr for å komme innenfor portene til fiskemottaket. Sykt. Prisen burde ha vært lavere.



Bildet over skulle egentlig ha vært et forsøk på å ta bilde av Donkeyboy, men jeg fant noe mer spennede. Dere vet hvordan det er på konserter med alkohol. Folk dytter i hverandre som om dem skal ha første rett og søler øl over den nye genseren din uten en gang å si unnskyld for det, de kikker kanskje litt stygt på deg og går videre, osv. En slik episode, vil jeg si at bilde ovenfor er et godt eksempel på! Gutter skal jo alltid knuffe.


Du ser smilet og øynene mine blanke som himmelvann, ser du ekstra godt etter, kan du få se en liten bit av sorgen i hjertet mitt. Det glinser litt ekstra. Også på en god mote. De skinner litt fra Marius,

Jeg ser helt forferdelig ut på bildet over, men smilet er der. Og akkurat der og da var nok det viktigst. Jeg vet at Marius ville at jeg skulle ha kost meg mye på den konserten. Ikke at jeg var nedfor og leimeg over ting som ikke kan endre på. Han ville ikke at kvelden min skulle bli ødelagt av den siste tiden og de siste tankene. Han vil jeg skal leve livet uten alt for mange bekymringer, og smile! Samtidig som jeg tar vare på meg selv. Han vil jeg skal holde meg sterk, og det er kanskje derfor jeg gjør det så godt jeg kan også? Jeg dro ut for han sin skyld i dag. Jeg kjente den gutten så utrolig godt, og han viste det ville gjøre dagen bedre for meg å dra ut med noen venner.



Kristoffer ville ikke ta bilde med meg, siden jeg er så stygg. Neida, han er bare kamerasky, noe jeg er vandt til med tanke på at veldig mange av vennene mine er det. Shame on those, og god natt fra min blogg i kveld. I morgen skal jeg og mamma på shopping i Kristiansand på Sørlandssenteret, så vink hei om du ser meg! Vi skal nok prøve å kose oss i morgen, og legge den siste uka litt ekstra inn i hjertet. Og i morgen, kanskje jeg skal prøve meg på et outfitinnlegg igjen? Det er synnsykt lenge siden. Og nå som jeg låner mamma sitt kamera, burde jo det gå. Vi får vente med å se til i morgen, da kommer oppdateringen, selvfølgelig!

-FLERE ENN MEG SOM HAR VÆRT PÅ KONSERT I DET SISTE? HVORDAN?

Livet går videre uansett om man vil eller ikke.

20.jul.2010 @ 18:31 i Hverdager 31 kommentarer
Jeg prøver så godt jeg kan å stå på beina og ikke miste smilet. Hver dag etter at Marius har vært borte, har værte en ren kamp. En kamp jeg skal vinne, uansett hvor lenge jeg må sloss meg igjennom. For uansett hvilkene nedturer, og oppturer som møter oss i livet. Og uansett om vi vil det eller ikke, så går livet videre. Det føles ut som om jeg aldri vil komme meg videre og aldri kommer til å ha en god dag igjen. Men med tiden til hjelp, vet jeg at den dagen kommer, uansett hvor lenge til det blir. Jeg har verdens beste venner, familie og lesere. Dere hjelper meg utrolig mye, og jeg har ikke ord til å sette pris på støtten. Og, siden jeg er så heldig å ha verdens beste venner, skal jeg prøve å bruke dagene. I kveld er det konsert i lille Risør. Donkeyboy, deLillos og et lokal band skal spille, derfor tar jeg turen dit for å samle tankene på noe annet. Tror jeg kan ha godt av å komme ut litt også, hvertfall i dag. Jeg går virkelig igjennom noe jeg aldri hadde håpet ville skje, og har det utrolig vanskelig. Men, jeg prøver å ikke miste motet å la sorgen knekke meg helt, selvom den har gjort det ganske mye. Bloggen min er også en utrolig god hjelp. Jeg liker å skrive å få ut følelsene mine, for det hjelper utrolig mye. Men, nå skal jeg på konsert med venninna mi også skal jeg prøve å blogge litt mer forskjellig. Tilbake til gamle spor og veier. Et nytt liv er i gang. Og jeg lover å bli flinkere til å svare kommentarer, slik som før!


Gammelt bilde av meg. Husker Marius hadde det som bakgrunn på den gamle mobilen sin. Savner deg! Du skal være i tankene mine i kveld, og når jeg skal ut, skal jeg feste med ditt herlige humør!

Minnestalen til kjæresten min

20.jul.2010 @ 17:49 i Kjærlighet 57 kommentarer
Hei. Noen av dere har spurt om jeg kan legge ut minnestalen jeg skrev til kjæresten min, og selvfølgelig kan jeg gjøre det. Egentlig var det meningen at jeg skulle ha lest den, men presten tok seg av alle talene. Og det var kanskje det beste. Han var kjempe flink til å lese talene, og alle sammen rørte virkelig. Det fikk virkelig frem hvilken herlig gutt Marius var, og fortsatt vil være i hjertene våre.



Kjære Marius.
Jeg er så glad for at jeg fikk sjansen til å bli kjent med deg.
For meg, så var du ikke bare verdens beste kjæreste,
du var også bestevennen min som jeg kunne snakke om alt til.
Og en av de beste barndomsvennene jeg noen gang har hatt.
Og de beste barndomsminnene mine, har jeg delt med deg.
Jeg husker alltid jeg ble så glad, hver gang jeg så at flagget på hytta var oppe.
Det betydde bare en ting, at du var her.
Jeg skulle gjort hva som helst for og spolt tiden tilbake til den dagen jeg ble kjent med deg,
og opplevd hver eneste dag jeg hadde med deg en gang til.
Du lærte meg mye, og jeg husker alle gangene vi var nede ved sjøen sammen
og du skulle lære meg å fiske. Av en eller annen grunn,
selv om jeg gjorde akkurat som du sa og heiv ut snøret, var det bare du som fikk fisk.

Jeg er utrolig glad for alle tingene jeg fikk oppleve med deg.
Og jeg er utrolig glad for at jeg fikk sjansen til å være jenta de.
Jeg har aldri møtt en så god gutt som deg før.
Du ville aldri noen noe vondt, og du hadde aldri en dårlig dag.
Jeg skulle gjort hva som helst for fortsatt å ha hatt deg her med oss i dag,
men du lever enda i hjertene våre og i tankene.
Og jeg har fortsatt alle minnene våre, de skal jeg ta godt vare på.
Du vil alltid være med meg, og jeg kommer alltid til å savne deg.
Jeg kommer til å savne smilet ditt og latteren din, den var så god.
Og jeg kommer til å savne å være jenta de og å kalle deg gutten min.
Jeg kommer også til å savne å ringe deg på dagen når du var på jobb,
selv om jeg viste du alltid kom til å ringe meg på kvelden,
var det dager jeg ikke klarte å vente med å høre stemmen din.
Og jeg kommer til å savne og kjenne armene dine rundt meg,og å våkne med deg ved siden av meg.
Du passet alltid så godt på meg og vi kranglet aldri en eneste gang.
Hver dag som jeg fikk oppleve med deg, hadde vi det alltid så fint.
Og foreldrene dine, skal virkelig være stolte over å ha hatt en så god
og snill sønn som deg. Og Ole Christian, skal virkelig være stolt over å hatt verdens beste lillebror.

Vi hadde en herlig tid sammen Marius.
Hold av en plass til meg i armkroken din, Marius. Så ses vi snart en dag igjen.
Hvil i fred gutten min, jeg elsker deg.

Begravelsen til kjæresten min

20.jul.2010 @ 15:12 i Kjærlighet 40 kommentarer
Det var så uvirkelig. Alle var der, unntatt deg. Du var der på en måte, rett forann meg. Det var så uvirkelig å tenke at du lå der, et par meter fra meg. Jeg vet du var så fin der du lå. Trygg. Jeg vet du har det fint der du er nå, selvom jeg kunne ønske du var her med oss enda. Det var så tungt å si forvell. Alle blomstene, alle menneskene og de fine orda som ble sagt om deg. Det var så trist å høre favorittsangene dine igjen, en siste gang. Vi har så mange minner til dem. Jeg kan ikke forstå det. Det så vidt en uke siden jeg lå i armene dine, og nå skal jeg aldri mer få gjøre det. Kroppen din er borte fra denne verden, latteren har sovnet inn og stemmen din vil jeg aldri mer få høre. Det var en trist og fin begravelse. Men utrolig tungt, å se at du forsvant ned i grava. Men det var en fin plass, like ved naturen, som du likte så godt. En venn av deg holder på å lage en sang til deg. Jeg gleder meg til den blir ferdig, for jeg vet den blir fin. Da skal jeg spille den for deg på annlegget mitt som du hjalp meg med å kjøpe. Talen jeg hadde laget til deg, ble lest av presten. Han leste alle talene, og som jeg og mamma ble enige om, var nok det like greit. Etter selve begravelsen, samlet nesten alle sammen seg i et hus like ved. Det var godt å være med bestevennene dine igjen. Vi snakket om deg hele tiden, snakket tilbake om alle de gode minnene du lot oss oppleve med deg. Jeg var også med Johanne nesten hele tiden, stesøstra de som ikke så gammel. Du pleide alltid å si var var så like. Overglade og hypre begge to, som gjorde så rare ting. Hun er så søt. Faren din hadde på seg armbåndet ditt, voksen din i håret og parfymen din. Du er en del av han, og den delen merker jeg veldig godt. Jeg ville ikke dra derfra i dag. Jeg savner deg så utrolig mye. Kunne ønske du våknet og at alt var som før. Hvil i fred kjæresten min, til jorden du gikk i ett med i dag. Jeg ser deg snart en vakker dag.

Begravelse i morgen - tusen takk alle sammen.

19.jul.2010 @ 22:36 i Kjærlighet 72 kommentarer
Først vil jeg bare si takk til alle som stiller opp. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Takk. Det er utrolig mange som har gitt meg trøstende kommentarer, og virkelig mange som har skrevet et innlegg på sin egen blogg til meg, familien og vennene til Marius. Jeg tror ikke jeg overdriver når det er nærmere 50stk! Og det er helt sykt. dere er så snille. Alle ord varmer veldig mye, og det fra min side hjelper det faktisk litt. Blogg.no er på en måte en annen verden og et annet samfunn jeg kan rømme til, når tankene renner over. Så akkurat nå i denne tunge tiden, er jeg så glad for at blogg.no finnes! Det letter på hode å finne andre som også har mistet noen som stod de nær, og i det hele tatt å få trøstende kommentarer. Nok en gang, tusen hjertelig takk. Dere er så gode og hjelpsomme.

Men hvertfall, i morgen er begravelsen. Jeg vet jeg sa det på det forje innlegget, men jeg gruer meg. Veldig. Snart ligger jeg under dyna dopet ned på sovetab, og når jeg våkner, går turen til Skien. Jeg har ikke ord. Dette er så uvirkelig. Jeg har enda ikke skjønt det. Er han virkelig borte, for alltid? Jeg tror jeg kommer til å skjønne det i morgen, noe jeg innerst inne ikke vil. Jeg savner deg virkelig Marius, og alt jeg vil er å høre stemmen din igjen. Ha deg tilbake å holde rundt deg. Jeg ber alle andre der ute som har en kjæreste de virkelig glad i, ta godt vare på han, for man vet aldri når noe slikt kan skje. Ta godt vare på alle som står deg nær, og ikke legg deg opp i små bagateller. Det var vel mine siste ord for dagen, natta herlige blogglesere! Frister nesten å si jeg er glad i dere, selvom jeg så si ikke kjenner noen av dere!


Blomstene vi plukket til deg på hytta de i dag, de ble så fine og de er bare til deg, kjæresten min.

Minnestalen til kjæresten min - hvil i fred.

19.jul.2010 @ 19:53 i Kjærlighet 44 kommentarer
Da var endelig minnestalen til kjæresten min ferdig etter mye frem og tilbake. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle ha med og ikke, men det viktigeste er vel at det er i det hele tatt er noe. Jeg gruer meg kjempe mye til å holde tale i morgen i kirken for han. Ikke bare det at det kommer til å bli kjempe mange mennesker der, men det at jeg i det hele tatt ikke klarer begravelser. Jeg har aldri vært i begravelse til noen som står meg virkelig nær. I andre begravelser jeg har vært i har jeg knekt helt sammen. Og jeg tørr nesten ikke tenke tanken på morgen dagen. Det kommer til å bli helt forferdelig og godt på begge måter. Men det er så uvirkelig. Det er så vidt en uke siden jeg var med han. Holdt han i handa og sovna i armene hans. Livet er urettferdig og byr virkelig på uvente overraskelser. Men jeg er virkelig glad for den tiden jeg fikk med Marius. Jeg er så takknemlig for at akkurat jeg fikk være kjæresten hans.

Faren til Marius ringte før i dag og lurte på om vi kunne ta turen ut til hytta dems (der Marius likte seg best), å plukke noen blomster til han. Selvfølgelig kunne vi det, så vi tok turen ut dit. Jeg tok noen bilder derfra som rett og slett bare roper Marius.


Når jeg og Marius var små og jeg ble kjent med han, holdt han på å bygge denne hytta. Jeg husket jeg kunne høre slagene hans fra hammeren hjemme hos meg, og jeg løp alltid opp til han også satt vi der sammen. Eller andre enkelte dager som jeg løp opp på hytta og ikke kunne finne deg med en gang, satt du alltid der.


Bua de, som minnene våre virkelig er mange fra. Jeg savner å gå inn den døren med deg.


Det er så fint på hytta de, og smilet ditt brer seg utover hele plassen. Tanken at jeg aldri mer skal være der med deg, er utrolig vond og vanskelig å innse. Men jeg vet du enda er der, bare dessverre ikke på samme måten.

Mye på en gang, livet er en ny utfordring.

19.jul.2010 @ 14:28 i Kjærlighet 18 kommentarer

Jeg husker vi hørte på den sangen her sammen. Du viste meg den. Vi lo og smilte, og jeg sang litt med på refrenget. Den har virkelig minner med seg, og jeg ser for meg det herlige smilet ditt. Verdens fineste smil.

Mamma skrev noe veldig fint til deg i stad, gutten min:
Marius, Marius. Vet ikke helt hvor jeg begynne når jeg tenker på deg. Først og fremst vil jeg takke deg for den personen du var, alltid blid og omtenksom. Du var klippen til Katrine, passet alltid på henne! Familien din og vennene dine er også helt herlige, men det har vel du alltid visst? De har vært der hele tiden for Katrine og meg, din bror har også sovet her, på din plass i senga. Jeg husker deg fra du var liten, og alle små sprella dere tre kunne finne på, spesielt du og Katrine. Tom og jeg synes alltid at det var så gøy å skremme du og Katrine om Øverland, vi skal opp dit en tur snart.Vi har vært å besøkt deg hver dag, nesten, på Fie, og vi skal ut dit igjen idag, og plukke blomster til morgendagen. Det er en dag vi ikke ser frem til, du skulle hatt så veldig mange flere, også sammen med Katrine. Dere to var så lykkelige sammen, det var noe spesielt, det var et forhold som hadde vart kjempelenge. Du var spesiell, og du er veldig savnet, men det vet du nok. Hold av en stor plass til oss alle sammen, og hils bestemor!


Se så fin du er. Jeg skulle gjerne delt resten av livet mitt med deg. Jeg husker vi snakket om å flytte sammen, men ingenting var noen hast. Men, jeg skulle så gjerne ha opplevd det.

Dere kan bli med i minnegruppen hans på facebook ved å trykke her.

Det er sykt, topplisten på under en uke.

19.jul.2010 @ 13:29 i Blogg 9 kommentarer
Jeg er overrasket, lei meg og glad. Jeg er overrasket, fordi av et lite prinsipp om å finne en måte å komme lettere igjennom sorgen min på, å begynne å blogge igjen, førte meg over halvveis på topplisten. Jeg er lei meg, fordi Marius ikke kan oppleve det med meg. Han viste jeg likte å blogge og jeg vet også hva han ville sagt nå om at den er der den er den dag i dag. Jeg er også glad for at jeg ligger der. At så mange tar seg tid til å lese mine ord, er bare helt utrolig. Jeg håper folk har lært av historien å sette bedre pris på livet. Leve en dag om gangen, kanskje som om det var den siste? For man vet aldri når noe slik kan skje, som skjedde med Marius. Men, poenget mitt var det, at med litt hjelp fra venninnen min, fikk jeg laget en side på facebook hvor dere kan "legge meg til". Siden det er utrolig mange av leserene mine som har lagt meg til på facebook i det siste, men dessverre, så godtar jeg dem ikke der, selvom det er veldig koselig at folk gjør det. Så i stedenfor, hvis dere har lyst, som også hadde vært veldig koselig, kan dere gå inn på den linken som ligger under her på facebook, trykke liker å skrive hva dere vil på veggen der. Takk på forhånd.

HVIS DU LIKER BLOGGEN MIN; TRYKK Å GÅ INN HER PÅ FACE.

De vakreste ting i verden er usynelige, akkurat som deg gutten min.

19.jul.2010 @ 12:34 i Kjærlighet 14 kommentarer
Jeg fant overskriften på en annen blogg, og det fikk meg virkelig til å tenke. De vakreste ting i verden er virkelig usynlige. For det er jo du.

Det er mye som skal gjøres i dag. Jeg skal skrive ferdig talen til deg og finne klær til i morgen. Jeg vet jeg må gå med en svart kjole, men egentlig vil jeg ikke gå med kjole. Jeg føler nesten det blir feil. Siste gangen du så meg, gikk jeg med en kjole. Jeg og mamma skal også ut til stedet du likte deg best i hele verden i dag. Hytta de. Vi skal plukke noen blomster derfra å ha med i morgen, i begravelsen din. Jeg gruer meg litt. Det er tungt og ikke minst rart å være på hytta de, uten deg. Stedet jeg gikk for litt over en uke siden å holdt deg i handa på, kysset deg og lå i armene dine. Vi har gjort så mye gøy på den hytta, du og jeg. Jeg husker når vi var små, så bygget du en trehytte i et av de største og fineste furutræra der. Den står der enda, men initialene våre i. Vi har så mange fine barndomsminner derfra. Jeg er glad for det. Jeg og mamma skal også hente en krans som vi har fått laget til deg senere i dag. Jeg tror den blir kjempe fin.


Faren din la ut bilde av deg på facebook, når du kjører gummibåten din. Det bildet er så deg. Du elsket å være på sjøen, og du skulle alltid ta en "testetur" alene å få den opp i plan. Du klarte det alltid.

Derfra som faren din tok dette bildet av deg, husker jeg at jeg var med deg og noen venner av oss forje fredag. Det var så koselig. Vi koset oss og grilletpølser. Selvom vi ikke fikk tent på grillen med en gang, var ikke det noe problem når du var i nærheten, du fant alltid en løsning. Jeg husker så godt den siste turen vår i båten din. Du kjørte meg og venninna mi inn til land på andre siden. Du satt helt ved siden av meg, og holdt meg i handen. Du hadde alltid en trygghet med deg, det var så godt.

Hvil i fred gutten min ...

18.jul.2010 @ 21:17 i Kjærlighet 60 kommentarer
... klokka på dataen min har akkurat slått 21.02, da sykehuset fikk beskjed om ulykken. Det er akkurat en uke siden. Akkurat nå på den tiden her, lå du der. Jeg kom akkurat hjem fra ulykkesstedet ditt, men det vet du kanskje? Jeg vet at du vet det. Du var der med meg. Jeg merket nærværet ditt, det var akkurat som om du ikke ville jeg skulle gråte. Og jeg vet du ikke ville det. Du likte ikke å se folk var lei seg, og om du gjorde det snudde du situasjonen ganske fort. Jeg ville ikke dra derfra, men du vet jeg kommer tilbake. Når jeg fortalte deg at familien din var så snill å ga meg favorittjakka/genseren din, var det akkurat som om jeg kunne se for meg at du smilte, akkurat som om du likte det. Vi har mange fine opplevelser med den jakka/genseren din, og den var virkelig spesiell for deg. Du likte den. Den har litt kjærlighet med seg, og det føles bra å ha den. At jeg savner deg er nesten unødvendig å si. Det er en selvfølge, og alle vet det. Du vet det. Men jeg savner deg virkelig, og jeg håper du har det bra der du er nå. Jeg vet du har det bra. Du er en av Guds beste og fineste engler. Hvil i fred, gutten min. Som jeg sa til deg i stad, så kommer jeg alltid til å elske deg og du vil alltid ha en spesiell og varm plass i hjertet mitt.


Legger ut et bilde av deg, fra den dagen jeg var hos deg i Skien og Trond skulle kjøre meg til bussen, men føre det skulle skje, måtte vi hjelpe han med å vaske/rydde bilen. Du var så fin i den jakka Marius. Fin uansett med alltid et smil rundt munnviken.

Tenk hvis trær kunne snakke? <3 Hvil i fred.

18.jul.2010 @ 16:03 i Kjærlighet 16 kommentarer
Jeg har ofte tenkt den tanken. Jeg tenkte den også på tirsdag, som føles ut som en evighet siden i dag. Tenk hvis trær kunne snakke? Tenk så mye de har fått med seg. Så mye som de har sett og hørt. Jeg kikket på et av trærene i hagen til naboen i stad, "de stod der for en uke siden og, da stod også jeg og Marius like under det". Det føles ut som en evighet siden i nå. Bare om noen få timer til, er det snart en uke siden jeg hørte stemmen din, for aller siste gang. Siste gangen jeg snakket med deg i hele mitt liv. Den tanken er rar. Uvandt.

Det er uvirkelig hvor mange personer som stiller opp. Nattbordet mitt er fult av blomster og kort, og jeg får et høyt anntall klemmer hver dag. Men, klemmen fra den jeg mest ønsker fra, vil jeg aldri mer få. Mamma og fler av vennene mine spør meg ofte om det er noe jeg ønsker, noe jeg vil ha. De vet egentlig svaret, og det er deg. Jeg vet de mener det godt, men fra min side spør de meg om noe jeg aldri kan få tilbake, deg. Jeg kan skrive samme setingen om og om igjen, kom tilbake. Hold rundt meg, smil og le. Sov med meg under dyna mi, la meg kysse deg i panna og på kinnet. Kyss meg og la meg holde deg i handa. Lev.


Jeg savner deg mer enn ord kan beskrive.

Du var en gutt som aldri ville noen noe vondt. Jeg vet du ikke hadde likt å sett at jeg  var så lei meg. Men du betydde virkelig mye for meg, og det er bare så uvandt. Et sjokk. Du skulle ikke ha vært borte nå, du skulle ha vært i Risør. Med familien din, vennene dine og meg. Neste helg hadde jeg fått fri, bare for å være med deg. Du sa du skulle prøve så godt du kunne å komme ned til meg da. Jeg vet du ville ha gjort det, men du lovet aldri noen ting, tilfelle du ikke kunne ha holdt det. Du var så god. Ingen kommer noen gang til å kunne måle seg med deg.

I dag er det en uke siden.

18.jul.2010 @ 11:53 i Kjærlighet 10 kommentarer
For akkurat en uke siden, satt jeg i kjærka under barnedåpen til kusina mi. Jeg hadde akkurat sagt hade til deg. Samme dagen våknet jeg i armkroken din ganske tidlig, og jeg tenkte jeg skulle vekke deg for å se ferdig filmene vi hadde lånt. Men du var så fin der du lå, at jeg heller ville sove litt til ved siden av deg, før jeg måtte opp og ned i kjærka, uten deg. Jeg husker vi våkna tilslutt, og vi gjorde oss ferdige til dagen begge to. Jeg husker hvert sekund. Smilet ditt, måten du så på meg på og når du stod i gangen med den stripete blå genseren din og ventet på meg som ikke fant skoa mine. Jeg husker vi kjørte deg ned til gummibåten din. Den siste klemmen. det siste kysset. og det siste synet av deg, levende. Det er så uvirkelgi alt som har skjedd, gutten min. Er det virkelig sant? Jeg klarer ikke skjønne at jeg aldri mer kommer til å få se deg levende mer. Jeg klarer ikke forstå at du aldri mer skal ligge i senga mi og komme med de morsomme kommentarene dine når du ligger å smiler, eller at du aldri kommer til å ringe meg når du er på jobb lenger. Jeg hadde det så fint med deg. Hver eneste ting ved deg var bra. Du hadde aldri en dårlig dag og vi kranglet aldri. Jeg kommer aldri til å finne en som deg. Det finnes ingen som deg. Du var for god til å være sann.


Husker den dagen her som om det var i går. Vi var nede i Trollbergvika, og vi skulle egentlig bade, men jeg kom meg aldri ut i vannet. Men jeg heiv deg i vannet, og du klarte å kutte deg på fingeren etterpå.

Det er helt uvirkelig at du er borte.

17.jul.2010 @ 12:17 i Kjærlighet 17 kommentarer
Jeg har enda ikke skjønt det. I morgen er det en uke siden det skjedde, men sannheten har enda ikke gått opp for meg. Det kan ikke være sant. Jeg lar det bare ikke være sant. Verden er så urettferdig. Jeg savner deg så utrolig mye. Det føles som om jeg er på vei til å dø selv innen fra. Hele magen min vrenger seg i sorg av tapet på verdens beste barndomsvenn/kjæreste. Jeg var så glad i deg, Marius. Det er helt utrolig. For en uke siden var jeg med deg. Vi gikk rundt i byen, holdt hverandre i henda og kyssa. Vi leide film, gikk en liten tur, spiste godteri og du sov hos meg. Det var siste gangen. Siste gangen jeg hadde deg under dyna mi og sovna i armene dine. Siste gangen i hele mitt liv. Det er så vondt å tenke på. Det er så vondt å ha mista deg. Hverdagene er ikke lenger slik dem var. Det er aldri noen nattameldinger, telefonsamtaler eller helger hvor jeg alltid sovnet i armkroken din mens du holdt rundt meg lenger. Aldri.


Jeg husker det bildet her. Det er fra når jeg var hos deg i Skien, og Trond tvingte oss til å hjelpe han med å vaske bilen. Jeg håper ikke du dreper meg ved at jeg legger ut det bildet her, ikke at det hadde gjort så mye, men jeg husker kjempe godt den dagen. Vi var på Bergbys, du kjøpte sjokolade til meg til og med og vi kysset masse bak i bilen til Trond før jeg dro hjem. Åh, gutten min, jeg skulle gjort hva som helst for å ha opplevd det igjen. Du er ikke en gutt jeg bare var glad i, jeg elsket deg virkelig. Hver minste ting ved deg. Du var så god og spesiell. Det finnes ingen som deg.

Endelig, fant jeg sangen vi har gode minner fra.

17.jul.2010 @ 01:28 i Kjærlighet 5 kommentarer
Etter å ha rotet rundt på internett  og all historikk på dataen min, fant jeg sangen som jeg husker at jeg og Marius hørte på i senga mi, som det ble gode minner ut av. Jeg husker smilet hans, og måten han lo på. Den herlige latteren hans glemmer jeg aldri. Jeg husker vi lo, og at jeg små sang litt med når han sang "guttær", akkurat slik han pleide å si. Jeg elsket grenlandsdialekta hans, og det viste han at jeg gjorde. Jeg elsket alt ved han. Og nå, som jeg endelig fant sangen, skal jeg sovne til den å tenke på Marius, før sovepilla funker på sitt kraftigste.



Jeg husker forresten at jeg og Marius gikk tur i et friområde like bak huset mitt. Vi risset inn noe i den ene bunkersen, synd jeg ikke tok med broren til Marius dit, men jeg kom først på det nå. Men jeg kan jo kanskje gjøre det i morgen eller på søndag. Jeg tror to av bestekompisene hans skal sove over hos meg +kjæresten til han ene. Jeg håper det. Det føles bra å være med dem. Marius føles også litt nærmere da.

Hvil i fred, jeg elsker deg for alltid

16.jul.2010 @ 23:22 i Kjærlighet 15 kommentarer

Venninnen min lagde dette bildet, tusen takk.

Det siste bildet av oss, gutten min.

16.jul.2010 @ 21:30 i Kjærlighet 31 kommentarer
Hverdagen er ganske tunge. Det er den for oss alle som kjente Marius. Venninnen min la ut et bilde på facebook, det er det siste bilde jeg har av oss. Egentlig fantes det mange fler, noen veldig fine noen, men kameraet som det ble tatt med, ble jo stjelt. Jeg håper det kommer til rette igjen, slik at jeg kan få bildene.

Jeg, mamma og stefaren min har nå vært en tur i byen, også leide vi en film og kjøpte litt godteri. Jeg og mamma skal koble litt av i kveld, å se en film sammen. Prøve å se litt lysere på hverdagen. Men ikke glem at du er i tankene mine Marius, uansett hva som skjer.


-Har du noen gang mistet en som virkelig stod deg nær?

Verden er urettferdig.

16.jul.2010 @ 17:33 i Kjærlighet 13 kommentarer
Det er så rart. I dag er det fredag, det betyr helg. Og helg betyr besøk av deg. Men ikke i dag. Ikke nå lenger. Jeg husker siste telefonsamtalen vår på søndag. Du sa du skulle tilbringe tid med familien din før du skulle hjem til Skien igjen. Jeg husker du sa til meg at vi heller ses igjen til helgen, og at vi hadde hatt en fin helg nå. Jeg husker jeg sa hade til deg, og at jeg var kjempe glad i deg. Du sa du var kjempe glad i meg og. Siste gangen, siste gangen jeg hørte stemmen din. Siste gangen jeg snakket med deg, før du la på og kræsjet like etterpå. Før du sovnet. Før du forsvant, døde.

Broren din sov hos meg i natt. Det var godt å han her. Jeg sovnet i armene hans, akkurat slik jeg pleide å gjøre med deg. Broren din lo litt av meg, men jeg unnskyldte meg og sa jeg latet som om det var deg, for en siste gangs skyld. Dere ligner sånn, og i mørket, er det akkurat som om det er du som er her. Dere har så mange likheter. Småting, som blir ganske store. Jeg fikk genseren din i går, eller jakka de. Du kalte det jakke, men jeg mente det var en genser. Du brukte alltid den. Jeg brukte den i hele går. Den lukter deg, og vi har så mange minner med den. Jeg fikk også blomster av bestekompisen din i går. Men du skal vite en ting Marius, det betyr mye for meg at broren din var her. Som jeg har skrevet tidligere, har han en liten del av deg. Når jeg er med han, føler jeg meg nye nærmere deg. Men husk, en dag ses vi igjen. Da skal jeg aldri slippe taket på deg.


Legger ut en sang som både jeg og flere av kompisene dine, tenker på deg når vi hører.

Tusen takk, alle sammen.

16.jul.2010 @ 16:16 i Kjærlighet 10 kommentarer
Jeg syns det er helt utrolig, hvor mange som stiller opp for familien til Marius, vennene hans og meg. Det er helt sykt. Alle vennene mine, dems, lesere og familie. Jeg er så takknemmelig. Og tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått, tusen virkelig takk. Jeg setter pris på hvert enkelt ord dere skriver. Jeg ble ganske overrasket i stad. Før når jeg blogget, hadde jeg alltid lyst til å komme på topplisten. Men etter det som skjedde med Marius, har ikke en gang tanken streifet meg. Jeg måtte bare begynne å blogge igjen. Skrive å få ned tankene mine, for det hjelper virkelig fra min side. Og når jeg da får den overraskelsen, at jeg ligger på topplisten, kan jeg ikke gjøre annet enn å takke. Det er helt utrolig at det er så mange som leser ordene mine. Fra min side er dette bare en måte å takle sorgen bedre på. Men nok en gang, tusen takk. Og nå som jeg har klart å dele historien til Marius, men såpass mange, håper jeg folk lærer av det. Ikke ta sjangser, vær forsiktig. For ting skjer når du minst venter det.

Og en ting til, det er koselig at leserene mine legger meg til som venn på facebook, men der velger jeg å gjøre som mange andre å bare være venn med dem jeg kjenner/bekjente. Så legg meg heller til på nettby.



Hvil i fred gutten min, jeg elsker deg.

Sorgen vil alltid være der, og uansett hvor vanskelig det virker, klarer vi å leve videre.

16.jul.2010 @ 15:56 i Kjærlighet 5 kommentarer
Det var en tung dag i går, selvom det var en lettelse å dra ut til ulykkesstedet ditt igjen. Jeg og mamma dro ut dit mot kveldingen, der møtte vi broren din og de nærmeste vennene dine. Det var tungt å se dem igjen, uten deg. Det gode smilet ditt, latteren og de morsomme kommentarene dine manglet. Men du lever i hjertene våre, og minnene vil alltid være der. Jeg kunne ønske det var en telefon opp til himmelen, eller til det stedet du befant deg nå, slik at jeg kunne ha hørt stemmen din en siste gang.


Vi var hos deg i går Marius. Bestevennene dine, broren din og jeg, kjæresten din.

Men, det er litt rart, for jeg føler ikke at du er helt borte. Jeg føler du enda er her, og det er akkurat som om jeg kan høre latteren og lukten din, enda. Det føles trygt. Du smilte alltid du, gutten min. Du var aldri sur, og vi kranglet ikke èn eneste gang. Jeg skulle så gjerne fått lenger tid med deg. Vi snakket alltid om hva vi skulle oppleve sammen. Dra til Svergie, telttur med fiskestang og engangsgrill, bilturer, sydenturer, båtturer, bade, alle helgene vi skulle ha sammen på hytta og ikke minst, kanskje flytte sammen en dag. Men, hvis det noen gang skulle skje, skulle vi sove i din seng. For den var best, mente du. Selvom det bare var en sovesofa. Jeg husker jeg sa til deg, at det spiller ingen rolle hvilken seng vi skulle ha sovet i, bare det var dine armer jeg fikk sovene i. Du lo, og det var en avtale.


Du vil alltid bli husket for den gode gutten du var, og jeg og broren din skal alltid ha deg med oss.

I wish you were here

15.jul.2010 @ 13:59 i Kjærlighet 38 kommentarer
Det er èn sang, som virkelig får meg til å tenke på Marius. Den kom på radioen på mandag, når jeg, mamma, bestefar og onkel var på vei bort til Oslo, slik at jeg kunne se Marius, en siste gang. Minnene våre strømmer på når jeg hører den sangen, og jeg tenker på han, og det siste synet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal sette ord på det her. For det er vanskelig å skrive om det siste møte. Men jeg vil virkelig prøve, for det hjelper å skrive.

Jeg husker legen og presten sa til meg, at jeg kunne gå inn til deg når jeg følte for det. Jeg klarte ikke bevege meg mot deg, og til slutt fikk legen med meg inn. Hun sa at jeg kunne ta med noen om jeg ville, og jeg ville ha med broren din. Han holdt meg i handen, og jeg husker det virket som en evighet før jeg kom til deg, før vi plutselig stod forann en rød dør. Legen lukket den sakte opp. Jeg klarte ikke gå inn til deg. Jeg så synet av sengen du lå i, og beina dine under en hvit dyne. Legen sa til meg, at det var fotsatt du som lå der, at du var den Mariusen vi var vandt til å se. Broren din fikk meg over dørstokken, og jeg så du lå der. Helt stille. Jeg gikk bort til sengekanten din, og satt meg ned på en stol ved siden av deg. Jeg så på øynene dine, det var akkurat som om du sov, og jeg ville bare du skulle lukke dem opp. Se på meg, og kysse meg. Jeg ventet lenge, jeg ga ikke opp håpet. Du sov, bare. Og en dag, skal du våkne. Jeg kjente på deg, du var iskald. Jeg husker jeg sa til deg "åh, du er så kald gutten min, du var jo alltid så varm". Og jeg kysset deg i panna, og på kinnet, opptil flere ganger. Jeg ville aldri gå ut av den døra, jeg ville ikke gå fra deg. Jeg ville sitte ved siden av deg der, å holde deg i handa, for alltid. Verden er urettferdig, og ting skjer når du minst venter det. Jeg savner deg.

Jeg savner deg, gutten min.

15.jul.2010 @ 00:24 i Kjærlighet 19 kommentarer
Jeg skal alltid ta vare på minnene våre. Og de er det bare gode av. Det var ikke noe vondt ved deg, gutten min. Og vi kranglet aldri, ikke en eneste gang. Det er godt å tenke på i ettertid. Jeg vet du aldri ville ha såret meg. Alt var så bra med deg, og jeg hadde det virkelig fint når vi var sammen. Jeg kom på en sang, som får meg til å tenke på deg. I tillegg, legger jeg ut noen bilder fra gode stunder vi har hatt sammen og bilder som beskriver godt hvilken gladgutt du var. Hvil i fred, kjæresten min.








Jeg har ikke så mange bilder av oss. Det ble tatt en del bilder av oss for et par uker siden, og jeg hadde mye av oss på mobilen, men som en del vet, ble både kameraet og mobilen min stjelt. Jeg håper personen som gjorde det, kan levere det tilbake, evt. legge det i postkassa mi.

I morgen, kommer jeg ut til deg igjen.

14.jul.2010 @ 20:15 i Kjærlighet 13 kommentarer
Jeg vil du skal vite en ting, gutten min, at det betyr mye for meg at familien din stiller så fryktelig opp for oss, ikke minst broren din. Han er så lik deg. Når jeg ser Ole Christian, ser jeg også en del av deg. Han har de samme vikene, akkurat som deg, Marius. Jeg var med han en del i går, og resten av familien din, når vi dro til ulykkesstedet. Vi holdt hverandre i handa og gikk ned mot brygga, der minnene våre er mangfoldige. Vi minnet tilbake til den gangen vi var små, når vi hadde vært der nede å fiska, badet fra brygga og ikke minst den gangen vi tre skjøyt opp raketter i Trollbergvika, midt på sommeren. Det er mange like ting mellom deg og broren din, og det er jeg egentlig veldig glad for. Selvom jeg egentlig ikke kjenner han så godt, etter at vi mistet kontakten når jeg flytta inn til byen. Men jeg føler at jeg kjenner han utrolig godt nå etter alt som har skjedd. Vi var også oppe på hytta, inne i bua de. Det var så vanskelig. Du lever i veggene, jeg merket du var der. Jeg snakket med broren din i stad, han kommer ned i morgen. Det gjør også resten av den nærmeste venneflokken din. Vi skal ut til Trollbergivka igjen. Ut til ulykkesstedet. Ut til deg.

Du er så fin på det bildet her. Smilet ditt. Også har du på deg t-shorta jeg kjøpte til deg. Ole Christian sa du "lika den". Den samme t-shorta lå i bua de i går, når jeg var hos deg.

Ord kan ikke beskrive deg, Marius.

14.jul.2010 @ 14:17 i Kjærlighet 49 kommentarer
Det siste døgnet har vært tøft. Vi dro ut til ulykkesstedet i går, og jeg la ned de fineste rosene jeg hadde kjøpt til Marius, og et bilde av oss med litt tekst til. Jeg kan sitte i evigheter å skrive om hvor glad jeg var i han og gjennta minnene våre. Jeg vet ikke hvordan tanker som stod i huet mitt i går når vi var der, jeg vet ikke om jeg en gang tenkte noe i det hele tatt, annet enn at jeg ville ha Marius tilbake. Det var så vondt å se sporene fra crosseren din og bladene som var trykket ned etter kroppen din. Faren din fant et blad der du hadde lagt, som litt av blodet ditt var på. Det var tungt. Jeg følte det var siste gangen jeg kom så nærme deg.

Det var enda vanskeligere å gå opp på hytta de i går, uten deg. Alle minnene vi har sammen derfra, alle stundene og rampestrekene som du dro meg med på. Jeg gikk over jordet og opp trappene til hytta de, akkurat der og da følte jeg at det var veien. Broren din kom etter meg, og det var godt at han også ville gå "gamle veien". Vi holdt hverandre i handa, og jeg gikk for første gang opp på hytta, uten deg. Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor vanskelig det var. Alt var som det alltid har vært, bare at du ikke var der med meg. Det var tungt å gå inn i bua de, uten deg. Alle klæra dine var der enda, parfymen din og tinga dine. Det lukta deg. Jeg la meg ned i senga de, og tenkte tilbake på fredagen. Vi lå å holdt rundt hverandre i den senga nesten hele fredagen. Det var så koselig, og skulle ha gjort alt for å oppleve det igjen. Jeg savner deg, gutten min.

  • Dere kan følge bloggen min på facebook ved å søke etter den i søkefeltet på facebook. Skriv inn katrineped.blogg.no - Der kan dere få oppdatering om de nyeste innleggene og litt andre ting.
  • Grunnen til dårlig blogging, kan fort komme pga. av jobben min. Derfor står de neste periodene når jeg jobber og ikke her. Fremover er jeg på jobb mellom 28-12 oktober, etter det er det 14 dager fri og dermed full blogging igjen. Men selvsagt får dere oppdateringer så ofte jeg kan når jeg er på jobb også!

Widgets







Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits