Forsiden Om meg Media Videointervju Følg meg på jobb> Hjemme!

Arkiv måned: februar 2012

Edit; følg meg videre!

08.feb.2012 @ 09:28 i Hverdager 2 kommentarer

Kjapt og kort: Tusen hjertelig takk for SÅ mange fine, hyggelige, snille, gode og ikke minst rørende kommentarer! Helt satt ut, så fine ord, tusen hjertelig! Jeg er rørt. Men; dere kan fortsette å følge meg på twitter og instagram! Heter katrineped begge plassene, overraskende nok.

Bloggens siste ord - for nå.

04.feb.2012 @ 15:29 i Hverdager 17 kommentarer

Hvordan avslutter man noe, som en gang betydde så mye i hverdagen og var rett og slett et viktig hjelpemiddel for å komme seg videre? Hvordan avslutter man noe andre ikke forstår? Å slutte å blogge, burde ikke være det største problemet, men jeg er faktisk redd. Jeg er redd for at det å ha en plass å rømme til, tømme hode og det å få en spesiell omsorg fra noen utenom, vil være et behov jeg plutselig vil trenge tilbake til. Jeg tror ikke det, men sjansen er der. Èn ting er sikkert; det er mange av dere jeg skulle ha gitt en stor klem til og takket ordentlig. Mange av dere har støttet meg så utrolig gjennom det siste godt og vel 1 1/2 året, at jeg rett og slett ikke har ord til ordlegge meg om hvor mye de få enkle ordene betydde enkelte ganger.



Bloggen har vært utrolig viktig for meg, men nå er det altså over. Jeg har sagt til meg selv i flere måneder, at skal jeg skjerpe meg. Nå hadde jeg fått meg nytt speilreflekskamera, og det skulle inspirere meg til flere - og bedre outfitbilder. Men ingenting skjedde, tvert i mot. Og jeg skal ikke nok en gang komme med en dårlig unnskyldning, at jeg ikke har hatt tid. Om jeg bare hadde hatt lyst nok, ville jeg alltids fått litt tid til å poste et innlegg. Slik som før; allerede 5 minutter for sent ute, men dagens outfit måtte ut til dere, og det endte ofte med at de siste meterene før bussen måtte løpes inn. Dermed, så ville det alltids vært litt tid, om bare jeg ville nok. Trist at bloggmotivasjonen er så mye borte som den er. Bloggingen har jo på mange måter vært fantastisk, realistisk og ikke minst veldig i bølgelengder etter bloggpausen i juli 2010 når ulykken inntraff. Men nok en gang; bloggtiden i etterkant har betydd utrolig mye. Og det er uten tvil noe jeg vil huske for alltid.

Livet nå i det siste, har utviklet seg bedre enn hva jeg noen gang hadde turt og sett for meg. Jeg og min aller beste venninne, Linn Kristin, har flyttet sammen i et fantastisk lite sørlandshus. Lærlingtiden går supert, og kjæresten er virkelig en drømme gutt. Så snill og god - på alle måter. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg er med han, og også bare av tanken. Respektfull, omsorgsfull, spontan, snill og kjærlig. Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle møte en slik gutt, etter at Marius døde. Jeg trodde ikke han fantes, og hvertfall ikke i samme by som meg. Mirakler kan skje, også drømmer, som jeg har skrevet flere ganger gjennom året på bloggen, at uten tvil er viktige å ha. For meg har det vært og er noe av det viktigeste her i livet. For hva ellers skulle fått meg frem når jeg trengte det som mest? Og hva skal styrke meg videre i livet, for å pushe den lille cm ekstra til å virkelig oppfylle noe?











Jeg savner Marius. Jeg savner han veldig mye, og det ingen hemmelighet. Selvfølgelig savner jeg han. Glenn er så snill når det kommer til det punktet. Så respektfull og god, det betyr mye og er virkelig et kriterie.

Jeg syns det er trist, at jeg nå skal "forlate dere". Herrelighet så mye vi har vært gjennom sammen! Uten dere hadde jeg aldri fått delt mine ord i Dagbladet, vært på 17 plass på topplisten eller det viktigeste av alt; klar å bearbeide den verste biten av sorgen. Nok en gang, tusen takk. Jeg kommer til å savne kommentarene deres, rosen deres og ikke minst det å kunne ha den lille småpraten over bloggen, men kanskje en vakker dag, dukker det opp et nytt innlegg.

Det blir uten tvil rart å legge bloggingen på hylla, når det er noe jeg har drevet med siden 8 klasse. Og så lenge det har vært mer enn bare blogging siden sommeren 2010. Det ble en redning fra den vanlige hverdagen, når den ble for tøff. Et sted jeg som sagt kunne tømme meg 100% til. Men det er kanskje litt sunt også(?). Jeg kommer til å savne det, kommer til å savne mange av dere, leserene. Uansett, fremover i livet mitt skal kjempe meg fremover mot nye mål og drømmer. Jeg skal få fagbrev, lese ut en roman om Marilyn Monroe på nesten 900 sider, dra til København, New York, Las Vegas, Gøteborg, London og ikke minst forskjelige steder i vårt lille land! Jeg har lyst til å holde en tarantella(?), skrive en bok og virkelig begynne livet med min egen lille familie. Men først burde jeg kanskje annskaffe meg lappen, og bil, Audi. Vel, tusen takk for meg og mitt! Drømmene lever videre, og for de av dere som lurer, kan jeg endelig si med hånden på hjertet at livet er bra!



Gleder meg til hver dag med han her. Er ubeskrivelig glad for at jeg møtte han. Om man bare vil og tror på seg selv, kan ting skje - heldigvis! Dette var dermed bloggens siste ord - for nå. Hadefint, og lykke til i fremtiden alle sammen!

  • Dere kan følge bloggen min på facebook ved å søke etter den i søkefeltet på facebook. Skriv inn katrineped.blogg.no - Der kan dere få oppdatering om de nyeste innleggene og litt andre ting.
  • Grunnen til dårlig blogging, kan fort komme pga. av jobben min. Derfor står de neste periodene når jeg jobber og ikke her. Fremover er jeg på jobb mellom 28-12 oktober, etter det er det 14 dager fri og dermed full blogging igjen. Men selvsagt får dere oppdateringer så ofte jeg kan når jeg er på jobb også!

Widgets







Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits